Gå til hovedside Innherred samkommune Innherred samkommune

30.10.2008

Samkommunestyret 30.10.08

sak 41/08

<<forrige sak | vedtak | neste sak>>


AS VÆRDALSBRUKET - SØKER OM BYGGING AV SKOGSBILVEG VOLLAVOLLEN - MELAÅSEN

Saksbehandler:

Trond Rian

Arkivref: 2008/6879 - /V83

Saken avgjøres av: SKS
 

Utvalg Møtedato Saksnr.
Samkommunestyret 30.10.08 41/08

Administrasjonssjefens forslag til vedtak:

Værdalsbruket gis tillatelse til bygging av skogsbilvegen Vollavollen – Melaåsen (ca 1,8 km) som omsøkt. Det gis også adgang til å gjøre en mindre omlegging av vegen som vist i saksframlegget.

Vegsaken berører INON området i Verdal, og mulighetene for alternative løsninger er derfor grundig vurdert. Innherred samkommunestyre (ISK) vurderer det som urimelig å henvise skogeier til beskrevne alternativer med stor usikkerhet knyttet til praktisk gjennomføring og økonomi. Videre vurderer ISK det slik at måloppnåelsen ved bruk av et evt stort statlig miljøtilskudd ikke er optimal - med hensyn på ulempen ved forventede terrengskader og nytte/kostnadsforhold generelt.

Vedtaket kan påklages innen 3 uker iht forvaltningsloven.
Evt klage sendes Innherred samkommune.

Vedlegg:

Ingen.

Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):

1. Brev fra N-Trøndelag fylkeskommune v/arkeolog 23.6.08.

2. Sametinget, brev av 25.6.08 PDF

3. Reindriftsforvaltningen i N-Trøndelag. 26.6.08 PDF

4. Høringsuttalelse fra Fylkesmannen (miljø & landbruk) 15.9.08 PDF

5. Driftsteknisk notat  etter befaring i Melaåsen v/Nils Olaf Kyllo 16.10.08 PDF

6. Drifter med taubaner til vinterbilvei, e-post fra Nils Olaf Kyllo 17.10.08 PDF

Saksopplysninger:

A/S Værdalsbruket (VB) søker om bygging av skogsbilveg fra Vollavollen til Melaåsen i Skjækerdalen, vest for nasjonalparkgrensen. Planlagt veg er 1,8 km lang og skal betjene et produktivt skogareal på 1700 da og ca 10 000 m3 hogstmoden skog. Bonitetsfordelingen er 42 % lav bonitet og 58 % middels bonitet. Beregnet byggekostnad er 730 000 kr og anslått transportgevinst er på 1,5 mill.kr. Størstedelen av gammelskogen ligger i Melaåsen, en relativt bratt li. Allskog har gjort driftstekniske analyser av Melaåsen og konkludert med at ca 3600 m3, og 370 da produktivt skogareal er avhengig av taubanedrift. Redusert for flerbrukshensyn og topp/avfall kan kvantumet i taubaneterreng anslås til 2900 m3 salgsvirke. Dette har en bruttoverdi på ca 1 mill.kr.

Vegen berører ingen dokumenterte naturverdier, men påvirker INON området. INON er definert som alle områder som ligger mer enn 1 km fra tyngre tekniske inngrep. Det er også inndelt i soner 3 og 5 km fra inngrep. Den aktuelle vegen medfører et bortfall av vel 11 km2 INON fordelt på 3.2 km2 Villmarksområder (mer enn 5 km fra inngrep) , 4.8 km2 sone 1 (3-5km) og 3.1 km2 sone 2 (1-3km). Ved jordbruksoppgjøret - for 2001 ble avklart at det ikke skal gis statstilskudd til bygging av skogsveier som fører til reduksjon av gjenværende villmarkspregede områder.

Følgende tiltak og anlegg er definert som tyngre tekniske inngrep:

  • Offentlige veier og jernbanelinjer med lengde over 50 meter, unntatt tunneler
  • Private bilveger og traktorveger > 50 m , samt gamle ferdselsveger rustet opp til traktorveg kl 7/8.
  • Kraftlinjer med spenning på 33 kV eller mer
  • Magasiner (hele vannkonturen ved høyeste regulerte vannstand), regulerte elver og bekker
  •  kraftstasjoner, rørgater i dagen, kanaler, forbygninger og flomverk

Planlagt veg er stiplet rødt på kartet, heltrukken rød linje er nasjonalparkgrensen.

Klikk for større kart

Kartet viser vegens påvirkning av INON sonen(e):

Klikk for større kart

Planen er i henhold til forskrift sendt på høring til flere instanser.

N-Trøndelag fylkeskommune v/arkeolog. Kjenner ikke til fredet kulturminner i planområdet, og har ingen innvendinger til planen.

Sametinget. Tiltaket vurderes ikke å komme i konflikt med fredet samiske kulturminner.

Reindriftsforvaltningen i N-Trøndelag. Har innhentet muntlig uttalelse fra Skjækerfjell reinbeitedistrikt som går i mot vegen da området er et viktig beiteområde for rein på vinter og vår. Skogområdene og skogslaven i Skjækerdalen er viktige alternative beiter når været skaper nedising på fjellet. Reindriftsagronomen går i mot vegen med samme begrunnelse, men uttaler at veien i seg selv ikke er problematisk, men påfølgende hogst vil gi negative konsekvenser for reindrifta.

Fylkesmannens miljøvernavdeling (FM). Hensynet til INON medfører de største miljøkonfliktene. VB viser i søknaden til et brev de sendte Fylkesmannen der VB aksepterte Fylkesmannens grenser for nasjonalparken under forutsetning av at det senere kunne bygges et veganlegg innover mot nasjonalparkgrensen. FM legger til grunn at etablering av nasjonalparken ikke skal hindre uttak av tømmer mot parkgrensen, men har en forståelse av at det var og er aktuelt med en forlengelse på inntil 700-1000 m, og at resten kunne tas ut gjennom driftsveger/vinterveg. FM viset også til et annet brev (3.6.98) fra VB til FM der det blir gitt uttrykk for at ...”Driftsvegavstander på 3-5 km er intet problem med dagens driftsmetoder. Vi har meget gode resultater med entreprenørdrifter på disse avstander. Myrer er heller intet problem, når man velger de riktige vintre – noe vi har mulighet for”... Miljøvernavdelingen konkluderer med å tilrå at det kan bygges et kortere (700 -1000 m) veganlegg kombinert med økonomisk støtte for dekning av merkostnader dette medfører.

Fylkesmannens landbruksavdeling (FL). Peker på at kostnadene ved terrengtransport har økt vesentlig de siste årene og grovt sett at skogen med dagens rammebetingelser kan forsvare om lag 1 km terrengkjøring på sommer og 2 km på vinter. FL peker videre på at 2900 m3 er avhengig av tyngre taubaneutstyr, som betinger godkjent bilvegadkomst. FL peker på at eksisterende skogsbilveg inn til Vollavollen er klassifisert som sommerbilveg (vegkl 4) og at ombygging til helårs veg vil koste 1,5 -2 mill kr noe som gjør at vinterbilveg fra Vollavollen ikke vil være et regningssvarende alternativ.  FL konkluderer med at en ikke kan se at det finnes alternative transportløsninger som regningssvarende, og at vegen ut fra dette kan bygges i full lengde.

I fellesuttalelsen fra Fylkesmannen pekes det også på at tilskudd til miljøtiltak i skog kan gis til dekning av merkostnader ved skogsdrift for å unngå vegbygging som reduserer ”villmarkspregede områder”. Slike tilskudd må gis innen den bevilgningen som kommunen har mottatt. Normalt gjelder dette saker opp til 75 000 kr, i hovedsak mindre forekomster av biologisk mangfold.  Skal et tilskudd være aktuell i denne saken må det ha en dimensjon på langt over 100 000 kr, trolig flere hundretusen kr for å kunne være et reelt alternativ. Et slik tilskudd vil sprenge de tildelte rammene for kommunen, og betinger at utvidet tilskuddsbudsjett for kommunen innvilges av Fylkesmannen.

Alternative metoder for å drive det aktuelle skogområdet er vurdert av VB på oppfordring av Fylkesmannen og kommunen. Området er også spilt inn av kommunen til vurdering hos regional taubanekonsulent Nils Olaf Kyllo etter at høringsuttalelsene er kommet inn. Behandling av saken ble derfor utsatt en ekstra måned. I samband med sine vurderinger av drift i vanskelig terreng har Kyllo foreslått en traseendring som følger:

Klikk for større kart

Vegen blir ubetydelig lengre men er i hovedsak innenfor strekning for en forkortet bilveg (FM’s uttalelse). Muligheten til å gjøre denne endringen legges inn i forslag til vedtak.

Følgende alternativer til å bygge skogsbilveg i full lengde (som omsøkt)er vurdert. For alle alternativene er det lagt til grunn at m3 massen i taubaneterrenget skal kunne utløses. Dette pga at det representerer så vidt stor del av økonomien i hele prosjektet.

ALTERNATIV 1 VINTERBILVEG (fra Vollavollen)

Innebærer at det ikke bygges noen ordinær bilveg, men at en snøsåle behandles slik at kjøring lar seg gjøre. Dette alternativet betinger at Skjækerdalsvegen (9,7 km) må holdes åpen hele vinteren noe den normalt ikke er. Kostnaden er beregnet til 140 000 kr. VB skriver at dette medfører en betydelig risiko da det ikke er gitt at vinteren blir slik at en vinterbilveg kan framføres.

Etter Kyllos beregninger har aktuelt taubanelag en prestasjon på 700-900 m3 pr måned. Dette innebærer at taubanelaget er avhengig av ca 4 måneder stabile vinterforhold for å drive ut aktuelt kvantum (2900 m3). Dette innebærer også stabile kjøreforhold på vinterbilvegen i hele perioden, da virket må fjernes fra vinsjens arbeidsfelt. 4 måneder stabil utkjøring med tømmerbil regnes som en helt urealistisk forutsetning. Da er det nødvendig med to vintersesonger som gir 140 000 kr x 2. På grunn av korte dager og problemer med snø så vurderer Kyllo det slik at ordinær taubanepris minimum bør økes med ca 30 % eller ca 80 kr m3 = 232 000. Løsningen krever også etablering av vinsjstandplasser på fastmark samt to flyttinger til Skjækerdalen for arbeidslaget. Dette anslås samlet til 10 000 kr. Samlet minimumskostnad for dette alternativet beregnes da til 522 000 kr. Kyllo understreker også at det er betydelig usikkerhet heftet ved tallene, da ingen entreprenører har noen erfaringer med taubanedrifter til vinterbilveg, da slike oppdrag ikke har tilstrekkelig lønnsomhet.

Øvrig skog ca 7000 m3 i området må også drives ut i løpet av to vintersesonger dersom ytterligere kostnader ved vinterbrøyting ikke skal påløpe. Dette krever svært store samlede lagringsforhold i enden av bilvegen, da ca 50 % av årlig ordinær hogst hos VB må leveres Vollavollen i to sesonger. Sundkjøring av terrengpartier - alternativt foreberedende terrenginngrep må påregnes da konstante vinterforhold over lange perioder erfaringsmessige ikke forekommer lenger. Alternativet reduserer ikke INON.

ALTERNATIV 2 BARMARKSKJØRING (fra Vollavollen)

Dette er beregnet til 660 000 kr av VB i form av framkjøring/kavellegging og sletting av spor. 

VB skriver videre knyttet til begge alternativene at ”disse driftsformene ikke fremmer økonomi /tilgjengeligheten ved senere behandling av skogen. Både med tanke på planting, ungskogpleie og tynning. Summen av disse tiltakene, som er påkrevd, tilsier at det blir en god del barmarkskjøring i årene som kommer. Det betyr uansett at det vil bli en form for permanent driftsveg i området. ”   

Kyllo framhever i sine vurderinger at skal taubane nyttes for å ta ut taubanearealet så kreves i det minste adkomst for lassbærermontert vinsj. Dette er tungt utstyr (veier 20 tonn) for framføring og krever bygging av en traktorveg over arealer som for en stor del er bæresvake (myr) sommers tid.  Dette vil være en veg som berører INON på samme måte som en bilveg. Traseen må tilfredsstille bæreevnen til traktorveg klasse 7 (lassbærerveg), som må slettes etterpå. Slike veger har normalt kostnader på 150-200 kr/m og ikke 80 kr/m3 som VB har brukt i sin beregning. Utstrakt kavellegging kan riktignok redusere kostnaden noe. I tillegg er økt framkjøringskostnad (iht lengde) en del av de 80 kr/m3. Ved spørsmål til VB opplyses det at beregningene kun har tatt utgangspunkt i lassbærer med fullt lass dvs ca 10 tonn. Vinsjen som er 20 t må også fraktes t/r på lassbærer noe som vil ha en fordyrende effekt på vegtiltakene.

Videre må den øvrige hogstmodne skogen (7000 m3) også transporteres ut den midlertidige traktorvegen. Dette tilsier at midlertidig traktorveg må kunne benyttes i minst 2-3 sesonger.

 Svært mye taler for at kostnadene ved alternativet blir betydelig over 660 000 kr/m3. I tillegg vil det være en midlertidig traktorveg i flere år , samt betydelige synlige terrengskader i flere år tross sletting. Alternativet reduserer ikke INON.

ALTERNATIV 3 REDUSERT BILVEG (inntil 700-1000 m fra Vollavollen)

a) Vintersesong

Forutsetninger og konsekvenser blir de samme som for alt 1 med fratrekk for kostnadene ved bygging av 1 km vinterbilveg i 2 vintre, samlet beregnet til 40 000 kr. Samlet ekstra utgift for alt 1 blir da 482 000 kr. I tillegg en utgift på kr 365 000 til realisering av halve bilvegen. Alt 2 a blir ikke særlig godt økonomisk sett da det i liten grad påvirker fastutgiftene ved selve taubanedrifta vinterstid. Alternativet reduserer INON, men i mindre omfang enn omsøkt veg.

b) Barmarksesong

Blir som alt 2 halvert dvs minst (trolig mer) 330 000 kr, samt vegbygging på kr 365 000. Øvrige vurderinger tilsvarende. Alternativet reduserer INON , men i mindre omfang enn omsøkt veg.

Vurdering:

Saken blir å behandle iht ”Forskrift om planlegging og godkjenning av veger for landbruksformål” (LD  20.12.96).  Av rundskriv M-2/1997 om forskriften framgår bl.a. søkeren innenfor rimelighetens grenser må akseptere at kommunens vedtak kan føre til økonomiske konsekvenser, men det understrekes at det ikke er adgang til å fatte vedtak slik at arealer innenfor dekningsområdet ikke blir regningssvarende.

INON. I følge St. meld nr 29 (1996-97) om "Regional planlegging og arealpolitikk" - skal kommunene så langt som mulig unngå inngrep i naturområder som er tilnærmet fri for tyngre tekniske inngrep. Dette ble også forsterket i Energi- og miljøkomiteens innstilling til meldingen. INON er imidlertid ikke et vern og det gis ordinære ikke erstatninger for å ivareta INON hensyn. Det blir derfor et prinsipielt spørsmål å vurdere hvor store økonomiske konsekvenser en næring skal ta for å ivareta INON hensyn. Dette er en av flere årsaker til at saken legges fram for politisk behandling.

Kommentarer til høringsuttalelsene.

Fylkesmannens miljøvernavdeling (FM). Når det gjelder VB’s brev av 3.6.98 så mener rådmannen at en bør en være varsom med å vektlegge dette i den grad FM gjør. Brevet må også sees i det lys at det er skrevet før nasjonalparken og evt erstatninger er avklart. På det tidspunkt ville det være taktisk uklokt av skogeier å gi inntrykk av at det var store ikke drivverdige arealer i Skjækerdalen. Uansett så er det først nå det foreligger en inngående driftsteknisk vurdering av området.

Fylkesmannens landbruksavdeling (FL). Skjækerdalsvegen er klassifisert som sommerbilveg. Det betinger for så vidt ikke at vinterbilvegalternativet fra Vollavollen faller ut. Det er opp til transportør og transportapparat om man velger å kjøre sommerbilveger på vinteren. I praksis er det slik at mange veger i Verdal, som ikke har godkjent stigning mv for vinterkjøring, blir benyttet til virkestransport om vinteren. Teoretisk sett kan transportører likevel vegre seg for dette. Riktig brøytet og gruset vil den trolig bli kjørt også om vinteren, men det ligger en usikkerhet i dette – en usikkerhet som evt påføres skogeier.

Reindrift. Det er primært hogsten det reageres på da skogslav er et viktig alternativt vinterbeite. Bygging av veg vil gi økt hogst, men det er ikke relevant for behandling av vegsaken. Nasjonalparken ført til at det er vernet nesten 10 000 da produktiv skog i Skjækerdalen på VB’s grunn og ca ¾ av dette er lavrik gammelskog. Gjennom nasjonalparken er derfor reindrifta sikret en betydelig vinterbeitebuffer i nedisingsvintre. I tillegg er det også sikret områder med administrativt vern (frivillig) i Skjækerdalen , bl.a. Tyvdalen med 300 da skog.

For skogeier vil det selvsagt også være en betydelig kostnad (730 000 kr) i det å bygge vegen, men transportgevinsten er av skogeier beregnet til 1,5 mill kr. Noe av denne gevinsten henføres til verdien av å ha veg for videre forvaltning og skjøtsel. I et lavproduktivt område som Skjækerdalen bør dog ikke denne delen av gevinsten overvurderes. Skogeier har uansett funnet vegen lønnsom selv uten statsbidrag.

Flere av alternativene – spesielt flere sesongers barmarkskjøring på midlertidig traktorveg - vil medføre betydelige terrengskader på myrer og bæresvake områder. Skader vil bli synlige i lang tid, og alle spor er neppe slettbare. Det er et sentralt spørsmål om det på denne bakgrunn er målrettet bruk av statlig miljøtilskudd å benytte flere hundretusen kr til å unngå bygging av 800 m - evt 1800 m bilveg.

Alle alternativer til å bygge skogsbilveg i full lengde vil kreve et betydelig miljøtilskudd (100 000 kr – 400 000 kr anslagsvis). Pga svært usikre vinterdriftsforhold - vi ikke skogeiers samlede ekstraregning være klar før etter driftsavslutning, dvs minst 2 - 3 år.  De alternative beregningene tar heller ikke høyde for uventede driftsproblemer som erfaringsmessig vil komme. Etter administrasjonssjefens vurdering vil det være urimelig å påføre skogeier å benytte alternativer med så stor innebygget usikkerhet. Evt måloppnåelse i forhold til INON synes også å ha en miljømessig bakside i forhold til terrengskader.

 

<<forrige sak | vedtak | neste sak>> | ^

Gå til hovedside Innherred samkommune