Gå til hovedside Innherred samkommune Innherred samkommune

29.10.2009

Samkommunestyret 29.09.09

sak 29/09

<<forrige sak | vedtak | neste sak>>


LOVFESTING AV SAMKOMMUNEMODELLEN - NY HØRINGSUTTALELSE FRA INNHERRED SAMKOMMUNE

Saksbehandler:

Ola Stene

Arkivref: 2009/8785

Saken avgjøres av: SKS
Saksordfører: (Ingen)

Utvalg Møtedato Saksnr.
Samkommunestyret 29.10.09 29/09

Administrasjonssjefens forslag til vedtak:

Samkommunestyret gir sin tilslutning til den høringsuttalelsen administrasjonssjefen avga 19.10.2009.

Vedlegg:

1

Utdrag av høringsnotat fra 2005 PDF

Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):

Lenke til høringsdokumentet fra 2005

Saksopplysninger:

Regjeringen Bondevik laga i 2005 et høringsnotat om endringer i kommuneloven opp mot interkommunalt samarbeid. Samkommunestyret behandla behandla høringsnotatet i sitt møte 29.9.05 og vedtok følgende:

Innherred samkommunestyre anser "Forslag til nye lovregler om interkommunalt samarbeid" som et godt bidrag til enklere interkommunale samarbeidsformer.

Samkommunestyret vil likevel bemerke at lovforslagets § 91, 3. avsnitt, "En kommune eller fylkeskommune kan ikke delta i mere enn én samkommune"  i en del sammenhenger, bl.a. ved større regionale samarbeidsløsninger, kan være uheldig og begrensende.

Som kjent valgte regjeringen Stoltenberg ikke å fremme samkommuneformen da de la saken fram for Stortinget. Begrunnelsen for dette var at de ønsker mer erfaring med samkommuneformen.

I forbindelse med arbeidet med å få fortsette med samkommune etter 31.12.09 har det etter hvert blitt kjent at kommunal og regionaldepartementet på nytt arbeider med en mulig lovfesting av samkommunemodellen. I den forbindelse var Innherred samkommune, Midre Namdal samkommune og Fylkesmannen i Nord-Trøndelag invitert på et høringsmøte 12.10.09. I forbindelse med dette møtet ble samkommunen det invitert til å komme med fornyet høringsuttalelse innen 19.10.09. Administrasjonssjefen utarbeidet følgende høringsuttalelse som ble avsendt innen fristen:

postmottak@krd.dep.no

Deres ref: Vår ref: OST  2009/8785 Dato: 19.10.2009

Lovfesting av samkommunemodellen - høringsuttalelse fra Innherred samkommune

Innherred samkommune var positiv til lovfesting av samkommunemodellen allerede i 2005, men konstaterte at regjeringa den gang ikke ønsket å innføre samkommune som varig modell før en hadde erfaring med modellen.

Levanger kommune og Verdal kommune har gode erfaringer med interkommunalt samarbeid etter samkommunemodellen siden 2004. Forsøket med Innherred samkommune har gitt betydelige økonomiske besparelser uten at det har gått ut over kvaliteten på de tjenestene som samkommunen har ansvaret for. I forhold til annet interkommunalt samarbeid har samkommunemodellen den store fordelen at den ledes av et felles folkevalgt styre og at organiseringen dermed blir som i kommunene forøvrig. Innherred samkommune er derfor svært tilfreds med at samkommune kan komme inn i kommuneloven som en av flere modeller for interkommunalt samarbeid.

I tillegg til vårt vellykkete forsøk som er grundig evaluert av Trøndelag forskning og utvikling (Rapport TFoU 2007:1) og den positive oppstarten på Midte Namdal samkommune nå i høst er det naturlig å foreslå modellen lovfesta. Den generelle samfunnsutviklingen siden tilsier også at det er sterkere behov for en slik samarbeidsmodell i dag. Ikke minst vil den forestående helsereformen trenge effektive verktøy for interkommunalt samarbeid med den kommunestrukturen vi har i Norge.

Samkommune er tenkt for omfattende og sektorovergripende samarbeid. Det er en modell som betyr overføring av myndighet og delegering av lovpålagte oppgaver til et nytt organ. Det etableres et felles politisk styringsorgan som kan sikre samordning og politisk styring av de interkommunale oppgavene. Dette er nødvendig for bl.a. å svare på demokratiske utfordringer knyttet til interkommunalt samarbeid, samt gi samarbeidet tilstrekkelig substans.

I høringsnotatet kreves oppslutning fra 2/3 av kommunestyret for deltakelse i en samkommune. Deltakelse i en samkommune er et strategisk valg som bør stå seg over tid. Det er derfor gode argument for å kreve 2/3 flertall. Vi er likevel betenkt over at et mindretall skal kunne blokkere et flertall og tillater oss å foreslå at det kan innføres et utettende veto, slik at det ved andre gangs behandling er tilstrekkelig med alminnelig flertall.

De foreslåtte fristene ved uttreden synes fornuftige.

Ved høringsrunden i 2005 uttalte Innherred samkommune at en ønsket å åpne for mulighet til å delta i flere samkommuner. Vi har imidlertid kommet fram til at det gir best oversikt om en begrenser dette slik at hver enkelt kommune ikke kan delta i flere samkommuner slik høringsnotatet foreslår. Samkommunen må imidlertid kunne opptre som vertskommune for andre kommuner. For vår del kan dette bl.a være aktuelt i forhold til tjenester som tilbys Frosta kommune.

I høringsnotatet er det i §95 tatt inn minstekrav til samarbeidsavtale. Vi støtter disse, men ønsker en annen formulering på bokstav d, da det ikke er gitt at samkommunen skal ha ett administrasjonssenter. En alternativ formulering kunne være: ”Den adresse samkommunen registreres med i enhetsregisteret”

I departementets forslag er det forutsatt at låneopptak begrenses til en låneramme som defineres i selskapsavtalen. Vi kan ikke se at det er behov for slik begrensning, og tilrår at det er tilstekkelig at de samarbeidende kommunestyrene som en del av sine budsjettvedtak godkjenner evt låneramme for samkommunen. Vi ser heller ikke behov for at låneopptak skal godkjennes av departementet.

Under høringsmøte om samkommunemodellen ble det reist spørsmål om hvorvidt de deltakende kommuner skulle kunne instruere og evt overprøve samkommunestyret på en oppgave som er lagt til samkommunen. Dette vil vi advare sterkt mot da det lett kan undregrave de politiske prosessene i samkommunestyret og bidra til beslutningsvegring og avmakt. Det er viktig at samkommunestyret opptrer som et politisk overordna styre hvor politiske prosesser foregår fritt og vedtak er endelige.

Pga tidsfristen er denne høringsuttalelsen behandlet kun administrativt.- Den vil bli tatt opp som sak i samkommunetyret 29. oktober. Vedtaket vil bli ettersendt.

Med hilsen

Ola Stene

fungerende administrasjonssjef

..................................

Vurdering:

Samkommune har vist seg som en velegnet måte å organisere et tett og forpliktende interkommunalt samarbeid på.  Det er svært gledelig at departementet nå har tatt initiativ til å lovfeste modellen.

Argumentet for å ikke fremme samkommunemodellen i 2006 var at det var lite erfaring med modellen. Når det trolig nå går mot lovfesting er det grunn til å tro at departementet vil legge betydelig vekt på uttalelsene fra Nord-Trøndelag som jo har de to første samkommuene i landet.

I høringsuttalelsen er følgende kommentert fra administrasjonssjefen:

  • Kravet om 2/3 flertall for å gå inn i en samkommune
  • Spørsmål om en skal kunne delta i flere samkommuner
  • Spørsmål om samkommunen skal kunne opptre som vertskommune
  • Kravet til minsteinnhold i samarbeidsavtalen/grunnavtalen
  • Begrensninger på låneopptak
  • Spørsmål om den enkelte deltakerkommune skal kunne instruere samkommunestyret og evt overprøve vedtak i samkommunen

Kravet om 2/3 flertall for å gå inn i en samkommune

Hensynet til vanlig demokratiske spilleregler tilsier at et mindretall ikke skal ha anledning til å hindre et flertall i å gå i et interkommunalt samarbeid basert på samkommunemodellen. Administrasjonssjefen ser likevel at det ikke er heldig med stor splittelse i et kommunestyre i en slik strategisk viktig sak og antar at et flertall vil anstrenge seg på å få så stor oppslutning som mulig ikke minst for å unngå senere ”omkamper”.

Spørsmål om en skal kunne delta i flere samkommuner

For å unngå misforståelser om hvem som har ansvar for tjenestene overfor innbyggerne i kommunene har administrasjonssjefen kommet fram til at det er fornuftig å støtte departementets forslag om å begrense seg til en samkommunedeltakelse. Å gå i et så tett samarbeid med andre kommuner innebærer at en har lagt en samarbeidsstrategi som må være tydelig og stabil.

Spørsmål om samkommunen skal kunne opptre som vertskommune

Det kan være veldig aktuelt at samkommunen utfører tjenester for andre kommuner. Dette kan være hensiktsmessig å organisere etter bestemmelsene for vertskommune og bør ikke hindres.

Kravet til minsteinnhold i samarbeidsavtalen/grunnavtalen

Forslaget til lovtekst har etter administrasjonssjefens vurdering et unødvendig  kfrav om at det avtales hva som skal være administrasjonssenter. Det er kanskje særlig aktuelt å avklare dette når en samkommune går over fylkesgrenser. Spørsmålet i slike tilfeller blir bl.a hvilket fylkesmannsembede samkommunen skal forholde seg til. Dette kan ivaretas med å bruke den adressen som en registreres med i enhetsregisteret som avklarende på fylkestilhørighet.

Begrensninger på låneopptak

Det er foreslått å regulere maksimalt låneopptak i grunnavtalen. Etter min vurdering vil budsjettvedtak i deltakerkommuene være en mer naturlig måte å regulere dette på. Det er ved den kommunale budsjettbehandling en tar standpunkt til økonomiske forhold forøvrig og at en dermed kan vurdere helhetlig økonomisk ansvar best. Jeg ser ingen grunn til at departementet skal behøve å godkjenne låneopptak dersom ingen av kommunene står i Robek-registeret.

Spørsmål om den enkelte deltakerkommune skal kunne instruere samkommunestyret og evt overprøve vedtak i samkommunen

Dette spørsmålet er ikke berørt i høringsnotatet, men ble tatt opp av departementets jurister i forbindelse med høringsmøtet. Etter min vurdering går dette på forståelse av selve samkommunemodellen. Når kommunestyret har valgt å legge en oppgave til samkommunestyret pulveriseres ansvaret om en i etterkant skal kunne overprøve et vedtak fattet av samkommunen. Det må gjelde alminnelige demokratiske spilleregler innenfor samkommunen. Spørsmålet ble grundig drøftet i høringsmøtet og en kom fram til at ansvarsprinsippet for kommunestyret er ivaretatt med at kommunestyret har ansvar for å vurdere hvilke oppgaver det skal gi fra seg. Er en kommune misfornøyd med de beslutninger samkommunen tar på et område den har ansvar for, må uttreden være løsningen. Dette vil nok sikre at det blir tilstrekkelig selvjustis slik at en ikke risikerer at samkommunen overprøver en kommunens interesser. Jeg frarår derfor at slike regler innføres i samkommunemodellen. Reglene finnes for vertskommune, og om en ikke ønsker å gi samkommunestyret all myndighet over de oppgaver samkommunen er tildelt bør en velge en annens samarbeidsmodell.

 

<<forrige sak | vedtak | neste sak>> | ^

Gå til hovedside Innherred samkommune