Gå til hovedside Innherred samkommune Innherred samkommune

27.05.2010

Samkommunestyret 27.05.10

sak 33/10

<<forrige sak | vedtak | neste sak>>

 

Kommuneplanens arealdel for Levanger og Verdal - høringsforslag

Saksbehandler:

Åge Isaksen

Arkivref: 2007/549 - /L12  

Saken avgjøres av: SKS
Saksordfører: (Ingen)

Utvalg Møtedato Saksnr.
Samkommunestyret 27.05.10 33/10

Administrasjonssjefens forslag til vedtak:

Kommuneplanens arealdel for Levanger og Verdal – høringsforslag datert mai. 2010, vedtas framlagt for høring og offentlig ettersyn.

Saksprotokoll i Plan- og utviklingskomiteen i Levanger - 20.05.2010

Forslag i møte:

Forslag til endringer fra Alf Magnar Reberg, SP, på vegne av SP, DNA, FRP og H:

Til kommuneplanens arealdel – bestemmelser og retningslinjer, dat. mai 2010 (foreløpig):

5.3 Spredt boligbebyggelse …..

Tillegg (til allerede innledende tekst): Endringer av antallet boliger kan skje ved rullering av planen hvert 4. år.

Følgende setning utgår: Spredt boligbygging innenfor disse områdene skal bare tillates dersom følgende kriterier kan innfris:

Ny setning: Planen legger til rette for boliger utenfor regulerte boligfelt. 60 boliger i Verdal og 95 boliger i Levanger, jfr. Områder - antall tomter som vedtak i PUK-sak 29/10, 17.03.10 (Levanger)

Begrunnelse:

----------------------

1719/212/100 Fossing søndre, Åsen — næring Ja til regulert

Tillegg konklusjon Områderegulering /Detaljregulering for Åsen sentrum skal være ferdig regulert senest mai 20l2.

Begrunnelse.

Jamfr. Vedtatt oversendelsesforslag i Samkommunestyret. Sak 03.05.2007. Kommunedelplan Åsen sentrum. “Det bør vurderes å legge fram Kommunedelplan Åsen som egen delplan så snart som mulig.”

----------------------

1719/213/ m/flere Stokkmyra, Åsen — Næring Nei til regulering.

Siste setning i konklusjon endres til:

Dersom det er behov for større næringsområder i planperioden, kan området omreguleres ved rullering om 4 år.

----------------------

1719/7205/1 Vang, Åsen — bolig. definere som JA-område.

Begrunnelse: Eksisterende boligfelt i Fossingtrøa vart redusert med en boligrekke ved bygging av ny FV 108. Dette feltet kompenserer dette bortfallet. Åsen har behov for flere sentrumsnære boliger på tilnærmet samme høydenivå som butikk, bank og stasjon.

----------------------

1719/280/2 Granamarka,- boliger (1 etappe) definere som JA-område.

Begrunnelse: Samfunnsmessige grunner. Behov for boligfelt sør for E6 og i tilknytting til Mule. Området kan vurderes i planperioden.

----------------------

1719/4/1 Gjemble lille - næring definere som JA-område

Begrunnelse: Av samfunnsnyttige grunner. Det er viktig at det legges til rette for butikk i nærområdet. Kjønstadmarka kommer som et nytt stort boligområde.

----------------------

I LNF- områdene er det avtegnet på kart områder for spredt boligbygging.

5.3 Kriterier for spredt boligbygging:

Punkt 3. Kulturminner må ikke forringes. Bebyggelse må tilpasses kulturlandskapet.

Punkt 4. Dyrkajord eller reelt dyrkbar jord, må ikke omdisponeres.

Punkt 9. Ved nybygging av 4 boliger eller flere som bygges samtidig og ligger naturlig sammen med avstand under 100 m, skal det utarbeides reguleringsplan.

Punkt 5.4 Unntak fra ……

Bebyggelsen.

Ved nybygging, tilbygging og rehabilitering innen gardstun der det finnes representativ eksempel på trønderlåna, skal det tas hensyn slik at viktige karaktertrekk ikke går tapt.

Bygninger skal være stedstilpasset med utforming i forhold til stedets bebyggelse, materialer, farger og lignende.

Nytt punkt under 5.4:

Retningslinjer: Tidligere bebygde tun, der rester fra tidligere bosetning finnes, kan det oppføres ny bebyggelse.

Avstemning:

Rebergs forslag til endring vedtatt med 8 mot 2 stemmer (Venstre, uenighet om deler av forslaget + SV).

Rådmannens forslag til vedtak, med endringer i møtet, vedtatt med 8 mot 2 stemmer.

VEDTAK:

Kommuneplanens arealdel for Innherred samkommune – høringsforslag datert mai. 2010, legges fram for samkommunestyret med forslag om at det vedtas framlagt for høring og offentlig ettersyn.

Det gjøres følgende endringer i planforslaget:

5.3 Spredt boligbebyggelse …..

Tillegg (til allerede innledende tekst): Endringer av antallet boliger kan skje ved rullering av planen hvert 4. år.

Følgende setning utgår: Spredt boligbygging innenfor disse områdene skal bare tillates dersom følgende kriterier kan innfris:

Ny setning: Planen legger til rette for boliger utenfor regulerte boligfelt. 60 boliger i Verdal og 95 boliger i Levanger, jfr. Områder - antall tomter som vedtak i PUK-sak 29/10, 17.03.10 (Levanger)

Begrunnelse:

----------------------

1719/212/100 Fossing søndre, Åsen — næring Ja til regulert

Tillegg konklusjon Områderegulering /Detaljregulering for Åsen sentrum skal være ferdig regulert senest mai 20l2.

Begrunnelse.

Jamfr. Vedtatt oversendelsesforslag i Samkommunestyret. Sak 03.05.2007. Kommunedelplan Åsen sentrum. “Det bør vurderes å legge fram Kommunedelplan Åsen som egen delplan så snart som mulig.”

----------------------

1719/213/ m/flere Stokkmyra, Åsen — Næring Nei til regulering.

Siste setning i konklusjon endres til:

Dersom det er behov for større næringsområder i planperioden, kan området omreguleres ved rullering om 4 år.

----------------------

1719/7205/1 Vang, Åsen — bolig. definere som JA-område.

Begrunnelse: Eksisterende boligfelt i Fossingtrøa vart redusert med en boligrekke ved bygging av ny FV 108. Dette feltet kompenserer dette bortfallet. Åsen har behov for flere sentrumsnære boliger på tilnærmet samme høydenivå som butikk, bank og stasjon.

----------------------

1719/280/2 Granamarka,- boliger (1 etappe) definere som JA-område.

Begrunnelse: Samfunnsmessige grunner. Behov for boligfelt sør for E6 og i tilknytting til Mule. Området kan vurderes i planperioden.

----------------------

1719/4/1 Gjemble lille - næring definere som JA-område

Begrunnelse: Av samfunnsnyttige grunner. Det er viktig at det legges til rette for butikk i nærområdet. Kjønstadmarka kommer som et nytt stort boligområde.

----------------------

I LNF- områdene er det avtegnet på kart områder for spredt boligbygging.

5.3 Kriterier for spredt boligbygging:

Punkt 3. Kulturminner må ikke forringes. Bebyggelse må tilpasses kulturlandskapet.

Punkt 4. Dyrkajord eller reelt dyrkbar jord, må ikke omdisponeres.

Punkt 9. Ved nybygging av 4 boliger eller flere som bygges samtidig og ligger naturlig sammen med avstand under 100 m, skal det utarbeides reguleringsplan.

Punkt 5.4 Unntak fra ……

Bebyggelsen.

Ved nybygging, tilbygging og rehabilitering innen gardstun der det finnes representativ eksempel på trønderlåna, skal det tas hensyn slik at viktige karaktertrekk ikke går tapt.

Bygninger skal være stedstilpasset med utforming i forhold til stedets bebyggelse, materialer, farger og lignende.

Nytt punkt under 5.4:

Retningslinjer: Tidligere bebygde tun, der rester fra tidligere bosetning finnes, kan det oppføres ny bebyggelse.

 

Saksprotokoll i Plan- og utviklingskomiteen Verdal - 18.05.2010, sak nr. 51/10.

 

PUK vedtok følgende endringsforslag:

Tiltak 1721/9/2, Holme Søndre – boligområde definere som JA-område.

Begrunnelse:

Lavbonitet dyrka mark, beite.

Utvidelse / tilknytning til eksisterende boligfelt. God infrastruktur.

Ønske om sentrumsnære eneboligtomter.

Tiltak 1721/36/29 og 75, Stiklestad planteskole – boliger – defineres som JA-område.

Begrunnelse:

Krevende å føre tilbake til jordbruksareal. Nært skole. God infrastruktur.

Tiltak 1721/275/1, Tosteigan – hytteområde – defineres som JA-område.

Begrunnelse:

Opprettholde rester av gammel bosetting og hindre gjengroing.

Tiltak 1721/63/1, Viken – hytteområde – defineres som JA-område.

Begrunnelse:

Styrke næringsrunnlaget på gården.  Samfunnsmessige interesser.

Tiltak 1721/62/1, Kulstadviken - hytteområde – defineres som JA-område.

Begrunnelse:

Styrke næringsrunnlaget på gården.  Samfunnsmessige interesser.

Tiltak 1721/197/2, Sisselvoldskogen, Vera – hytter (Værdalsbruket) omdefineres til KU Ja.

Begrunnelse:

Behov for styrking av næringsgrunnlaget i Vera. Samfunnsmessige interesser.

Til kommuneplanens arealdel – bestemmelser og retningslinjer, dat. mai 2010 (foreløpig):

5.3 Spredt boligbebyggelse …..

Tillegg (til allerede innledende tekst): Endringer av antallet boliger kan skje ved rullering av planen hvert 4. år.

Følgende setning utgår: Spredt boligbygging innenfor disse områdene skal bare tillates dersom følgende kriterier kan innfris:

Ny setning: Planen legger til rette for boliger utenfor regulerte boligfelt. 60 boliger i Verdal og 95  boliger i Levanger. I LNF- områdene er det avtegnet på kart områder for spredt boligbygging.

5.3 Kriterier for spredt boligbygging:

Punkt 3. Kulturminner må ikke forringes. Bebyggelse må tilpasses kulturlandskapet.

Punkt 4. Dyrkajord må ikke omdisponeres.

Punkt 9. Ved nybygging av 4 boliger eller flere som bygges samtidig og ligger naturlig sammen med avstand under 100 m, skal det utarbeides reguleringsplan.

Punkt 5.4 Unntak fra ……

Bebyggelsen.

Ved nybygging, tilbygging og rehabilitering innen gardstun der det finnes representativ eksempel på trønderlåna, skal det tas hensyn slik at viktige karaktertrekk ikke går tapt.

Bygninger skal være stedstilpasset med utforming i forhold til stedets bebyggelse, materialer, farger og lignende.

Nytt punkt under 5.4:

Retningslinjer: Tidligere bebygde tun, der rester fra tidligere bosetning finnes, kan det oppføres ny bebyggelse.

 

Vedlegg:

  1. Planbeskrivelse, bestemmelser og retningslinjer, dat. mai 2010 PDF

  2. Konsekvensutredning dat. mai 2010, del 1 9MB (Levanger) - del 2 5MB (Verdal)
    (Delt i to deler her på grunn av størrelse ca. 15MB, lang nedlastingstid)

  3. Plankart dat. mai 2010 (er ikke vedlagt),

  4. Forslag fra Guri Skjesol av 21.04.2010

  5. Interpellasjon av 29.08.2007 fra Karl Meinert Buccholdt

Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):

Saksopplysninger:

Bakgrunn

Kommunen skal ha en arealplan for hele kommunen som del av kommuneplanen. Planen skal vise hvordan arealene samlet sett bør disponeres for å løse oppgaver og behov som blant annet avklares i samfunnsdelen. En samlet arealplan er nødvendig for å sikre en planmessig og forsvarlig arealutnytting, og for å beskytte arealene mot uoverveide arealinngrep og uhensiktsmessig bygge- og anleggsvirksomhet mv. Arealplanen skal angi hovedtrekkene i hvordan arealene skal brukes og vernes, og hvilke viktige hensyn som må ivaretas ved disponeringen av arealene. Den skal være utformet i et langsiktig perspektiv, og må derfor være tilstrekkelig fleksibel slik at det er mulig å innpasse nye behov og muligheter. Dette innebærer at kommuneplanens arealdel bør holdes på et relativt overordnet nivå og ikke ta for seg detaljer.

Arealplanen omfatter plankart og bestemmelser som blir juridisk bindende for arealbruken, samt en planbeskrivelse med konsekvensutredning. Plan- og bygningsloven er revidert og iverksatt 1. juli 2009, og plandokumentene er i den grad dette har vært nødvendig tilpasset nye lovbestemmelser. Da planprogrammet er vedtatt (03.05.2007) før ny forskrift om konsekvensutredninger ble iverksatt, er konsekvensutredningene gjennomført i henhold til tidligere forskrift om konsekvensutredninger av 1. april 2005. Konsekvensutredningen redegjør for hvordan nasjonale og regionale målsettinger for arealforvaltningen er ivaretatt og fulgt opp. Planen angir på denne måten viktige hensyn og forhold som er lagt til grunn, og som skal følges opp i videre detaljplanlegging og enkeltsaksbehandling etter planen.

Kommuneplanens arealdel er en førstegangs utgave av felles arealplan for Innherred samkommune, og vil etter vedtak erstatte kommuneplanens arealdel for Levanger fra 27.09.2000 og for Verdal fra 25.03.1996.  Arealplanen omfatter i denne omgang ikke kommunedelplanområdene for Levanger sentrum og Verdal by, og tidligere vedtatte arealplaner for disse områdene vil da fortsatt gjelde. Noen arealdisponeringer samt bestemmelser er imidlertid i forbindelse med denne planprosessen vurdert og foreslått gjort gjeldende også for kommunedelplanområdene. I tillegg er det foretatt en vurdering av eksisterende arealplaner utenfor kommunedelplanområdene for Levanger sentrum og Verdal by, noe som har resultert i at en god del av disse eldre arealplaner vil bli foreslått opphevet.

Planprosess

Arbeidet med kommuneplanens arealdel ble igangsatt 1. halvår 2007, og planprogrammet for prosessen er fastsatt av samkommunestyret den 03.05.2007. Planprogrammets framdriftsplan har det ikke vært mulig å følge opp på grunn av ressursfrafall og dermed omfattende underbemanning av prosjektet. Planarbeidet er organisert som et prosjektarbeid innenfor samkommunens organisasjon, men med støtte fra aktuelle enheter i morkommunene. Samkommunestyret opptrer som det faste utvalg for plansaker, og legger dermed fram planforslaget for høring og offentlig ettersyn.  Samkommunestyret innstiller også når det gjelder vedtak på planen, mens morkommunenes kommunestyre skal vedta planen for sin enkelte kommune.

I forbindelse med høring av planprogrammet, arrangerte folkemøter og tiden helt fram til planforslaget nå framlegges for behandling, har det kommet innspill om arealdisponeringer. Innspillene er i stor grad private ønsker om tiltak, samt at kommunene selv har foreslått områder som anses nødvendige for å ivareta utbyggingsbehovet. Helt i oppstarten av planarbeidet sommeren 2007 ble det arrangert møte med fagmyndigheter og større interesseorganisasjoner for gjensidig orienteringer om aktuelle planutfordringer.

I tillegg ble det i samme tidsrom arrangert folkemøter på 4 steder i hver kommune. Videre underveis i planarbeidet har det foruten møter i prosjektorganisasjon, også vært avholdt flere møter med regionale fagmyndigheter for å drøfte aktuelle faglige utfordringer. Plan- og utviklingskomiteene i hver morkommunene har dessuten drøftet foreslåtte planløsninger i 5 møter, og gitt innspill om ønskete endringer til planforslaget. Oppsummering fra disse møtene og vår tilråding om videre behandling er gitt nedenfor under avsnittet om PUK - behandlinger.

Planløsninger

Innspill om ønskede utbyggingsområder er vurdert med utgangspunkt i viktige forhold knyttet til miljø, naturressurser og samfunn. Samtidig er det lagt til grunn en streng prioritering av innspill om arealbruk i forhold til de utbyggingsbehov kommunene har i dagens situasjon. For alle innspillene er det gjennomført en grovvurdering, med den hensikt å sile ut ønsker som vanskelig kan realiseres ut fra nasjonale og regionale målsettinger for arealforvaltningen. Dette gjelder spesielt konflikter i forhold landbruksressurser og strandsoneforvaltningen. Mange av innspillene er dessuten i områder hvor kommunene allerede har fått avklart utbyggingsareal gjennom tidligere planbehandlinger, og da er det ikke lenger nødvendige behov som vil være avgjørende for å få vurdert nye byggeområder. Med bakgrunn i dette vil argumentasjonen for omdisponering ikke bli tungtveiende nok, og da bør innlysende konflikter i forhold til andre viktige interesser unngås. Disse innspillene er ikke konsekvensutredet, men beskrevet under eget kapittel i konsekvensutredningen.

For de øvrige innspillene er det gjennomført konsekvensutredning i henhold til forskriften. Konsekvenser av forslag til endret arealbruk tar utgangspunkt i relevante nasjonale, regionale og lokale mål for miljø- og samfunnsutviklingen, og konsekvensutredningen skal avdekke forhold som gir vesentlige negative effekter i forhold til disse verdier. For hvert av de nye utbyggingsforslagene er det foretatt en verdivurdering av tema knyttet til miljø, naturressurser og samfunn som er relevante for det aktuelle tiltaket, og som oppsummering er det gjort en konklusjon med forslag til videre behandling.

For kommunene er det en målsetting å ha tilrettelagt tilstrekkelig tilbud om boligbygging for å dekke forventet utviklingsvekst. Dessuten er det også lagt til grunn at grendene skal ha tilbud om boligbygging for å opprettholde levedyktige lokalsamfunn. Levanger har i stor grad avklart dette både ved tilrettelegging av boligfelt og spredt boligbygging gjennom tidligere planbehandlinger, slik at det her kun er behov om små endringer. Verdal har behov for større sentrumsnært boligområde som kan dekke etterspørsel om eneboligtomter. I tillegg mangler det i Verdal tilrettelagt boligtilbud i grendene. Dette gjelder i et visst omfang tilrettelegging av boligfelt, men også tilrettelegging for spredt boligbygging da Verdal i gjeldende arealplan ikke har godkjente bestemmelser om dette.

Spredt boligbygging er i all vesentlig grad styrt av enkeltpersoners tilknytning til et område, og planlegging for slik personlig ønsket utbygging vil være utfordrende. Der spredt boligbygging skal være en foretrukket løsning, må både lokalisering og vilkår for å tillate denne type bebyggelse være vurdert, slik at konflikter i forhold til viktige miljø- og samfunnsinteresser unngås. Hensikten med dette er å gi rom for å innpasse annen bebyggelse enn den som nyttes av primærnæringen, uten å gjøre det nødvendig med planrevisjon eller dispensasjon i det enkelte tilfelle. Den oversiktsplanmessige siden av saken blir da avklart i kommuneplanens arealdel, mens den detaljerte vurdering av det konkrete tiltaket på byggetomta i forhold til blant annet landbruk, naturvern, landskap, kulturvern, veg, vann og avløp må skje gjennom enkeltsaksbehandlingen og bruk av lokaliseringskriteriene som gis i planen. Et avslag på en søknad i et slikt område må være konkret begrunnet i en ulempe eller uheldig løsning knyttet til disse forholdene. Dersom sektormyndighetene ikke har merknader og alle lokaliseringskriterier i planen er oppfylt, vil det normalt være grunnlag for å gi byggetillatelse.

Ellers har det for kommunene vært en målsetting om å ha tilgjengelige næringsarealer ut fra markedets behov med hensyn til volum og kvalitet. I den sammenheng vil det være viktig å styrke Innherreds-regionen som et attraktivt lokaliseringsalternativ til Trondheimsregionen. Mye er også her avklart gjennom tidligere planbehandlinger blant annet av Vassmarka og Ørin nord. I denne planrunden er det derfor satt hovedfokus på utviklingsmuligheter i tilknytning til containerhavn på Fiborgtangen (Skognterminalen), ved å foreslå større næringsområde her. Området ligger inntil Norske Skog sitt industriområde og tomt for planlagt kraftvarmeverk. Ved en slik lokalisering vil det kunne oppnås miljøgevinster ved at transport av gods og varer overføres fra veg til sjø og eventuell jernbane, samt at overskuddsvarme fra industri og kraftvarmeverket kan utnyttes av nye virksomheter.

Når det gjelder hytteområder har kommunene en målsetting om at det skal være tilbud som står i forhold til etterspørselen, slik at etableringslekkasjer til nabokommuner/-regioner i størst mulig grad unngås. For Levanger vil dette gjelde både for fjell- og sjøhytter, mens det for Verdal vil kun være aktuelt for fjellhytter. Det legges dessuten opp til fortetting av allerede bebygde hytteområder framfor utbygging av nye ubebygde områder. Dette er prinsipp som også regionale fagmyndigheter framhever gjennom forhåndsdrøftinger i planarbeidet. Det er ellers et registrert ønske som følges opp i planen, at hytteområder oppgraderes for større komfort både med hensyn til standard/størrelse på hyttene og tilgjengelighet gjennom vegbygging.

Det legges ikke opp til å vise nye veger eller banestrekninger på det juridiske kartet, men aktuelle framtidige E6-omlegginger vises på temakart. Sikring av traseer ved inntegning som planlagt veglinje, krever grunnlagsdokumentasjon og utredninger som ikke foreligger i dag. Det er derfor mest aktuelt å sikre arealene gjennom formål som hindrer gjenbygging, dvs. LNFR-formål. Konsekvensutredning for disse anlegg faller derfor ikke inn under forskriftens krav om konsekvensutredning. Det forutsettes dermed at det i oppfølgende planer (kommunedelplaner eller reguleringsplaner) gjennomføres nødvendige konsekvensutredninger for prosjekter som inngår i som framtidige samferdselsanlegg.

I forhold til fastsatt planprogram er det foretatt noen justeringer av tema som inngår i konsekvensvurderingene, spesielt under samfunn. Dette er imidlertid mer en justering av benevnelsene på de enkelte tema, slik at innholdet i vurderingene vil allikevel være dekket opp slik det er forutsatt i planprogrammet. Barn og unge var blant annet satt som eget tema i planprogrammet, men gjennom konsekvensutredningene er deres interesser i hovedsak innlemmet i andre tema som friluftsliv, utbyggingsmønster og transportsystem. Nye forslag om utbyggingsområder skal dessuten i all hovedsak følges opp med detaljreguleringer, og det er tatt inn bestemmelser/retningslinjer som krever mer detaljert oppfølging av barn og unges interesser på dette plannivå.

PUK-behandlinger Levanger.

Vedtak i møte 20.01.2010, sak nr. 3/10 - endringsforslag:

1719/213/1 m/fl. Stokkmyra, Åsen – næringsområde, tas inn i planen.

1719/205/1, Vang , Åsen – boligområde, tas inn i planen.

Mulig nytt boligområde sør for Markabygda skole, ”Vidarhaugen” legges inn.

Kommentar.

Stokkmyra, Åsen: Det legges opp til betydelig utvikling av næringsområder i Levanger, gjennom igangsatt regulering av Vassmarka og planens forslag om nye areal på Skogn. Gjennom oppbygging av teknisk infrastruktur for disse områder, må aktuelle etableringer styres hit både for best mulig resursutnytting og utvikling av næringsklynger. Stokkmyra synes derfor lite aktuell i denne planperioden, men kan vurderes ved senere planrevisjoner. Tas ikke med som forslag.

Vang, Åsen: Det er tilrettelagt betydelige boligareal i Åsen sentrum, og utbyggere sliter med å skaffe tilstrekkelig marked for å starte utbygging. Ytterligere tilbud vil forverre denne situasjonen. Deler av arealet på Vang kan vurderes i forbindelse med eventuell utvidelse av Fossingtrøa. Tas ikke med som forslag.

Birkelund (Vidarhaugen), Markabygda: Markabygda mangler tilbud om boligfelt, og området ligger inntil eksisterende infrastruktur. Tas med som forslag.

Vedtak i møte 17.02.2010, sak nr. 14/10 - endringsforslag:

1719/4/1, Gjemble lille – næring tas inn i planen

1719/260/1, 1719/280/2, Granamarka, - boliger (1. etappe), tas inn i planen

1719/292/8, Frol bygdealmenning – hytter, fortetting, alle områder vurderes gjennom utarbeidelse av detaljert reguleringsplan

Spredt boligbebyggelse:
Kriterier for tiltak og områder som det kan åpnes for spredt boligbebyggelse i LNFR-områder tas opp til behandling i neste PUK-møte onsdag 17. mars 2010.

Oversendelsesforslag:

Vedtak i PUK sak 03/10 legges ved saken til behandling i Samkommunestyret.

Følgende legges ved under den videre politiske behandlingen, som innspill fra PUK Levanger.

Ved rullering av Arealplanen må politiske vedtak som er gjort i påvente av behandling av Arealplanen innarbeides. Kommunens innbyggere skal ikke bli skadelidende på grunn av dårlig kommuneøkonomi.

Det er spesielt når det gjelder boligbygging/spredt boligbygging.

·         Plan- og utviklingskomiteen vedtak i PUK sak 65/07 Spredt boligbygging vil være et viktig virkemiddel for å opprettholde bosettingen i alle deler av kommunen. Kommuneplanens arealdel har ingen innveding mot å bygge hus på tidligere bebygde tomter. Spredt boligbebyggelse er en viktig del av kulturlandskapet i Levanger.

Levanger kommune ønsker at tidligere bebygde tomter fortsatt skal kunne bebygges.

I grender der det tilrettelegges for boligbygging i felt, kan ikke statens nedprioriteringer av G/S langs riksvegene som eks. til Markabygda og Åsenfjord, være til hinder for bygging i boligfeltene Brenne og Vollamarka.

Når målet er: ”at det skal tilrettelegges for å styrke bosetningen i grendene”, s. 43.

Samsvarer ikke det med kulepunkt 5 s. 24.

Følgende setning tas ut. ”Gode tilknytningsmuligheter for kollektivtrafikk og gang-/sykkeltrafikk.”

Kommentar.

Gjemble lille: Område på ca 9 dekar dyrket mark ønskes omdisponert til ny Bunnpris-tomt. Selv om området ligger innetrengt mot bebyggelse og veg, synes samfunnsmessige forhold ikke så vesentlige at jordvernet bør fravikes. Tas ikke med som forslag.

Granamarka: Område på ca 175 dekar skogsmark av blandet bonitet ønskes disponert som 1. etappe av et nytt framtidig boligområde på strekningen mellom Levanger og Verdal. Området har betydelige interesser knyttet til vilt og skog. Levanger har dessuten planavklart betydelige boligreserver nærmere sentrum. Viss det blir mangel på framtidige boligtomter, vil det da med grunnlag i betydelige samfunnsinteresser være aktuelt å vurdere området på nytt ved senere planrevisjon. Tas ikke med som forslag.

Frol bygdeallmenning: Det ønskes fortetting innenfor hytteområdene Munkebyvola, Huldrevatnet, Vulusjøen og Storlidalen. Planforslaget åpner for større arealgrenser på hyttebebyggelsen, men økt fortetting bare knyttet til Huldrevatnet. Området er allerede sterkt belastet med hytter, og rekreasjonsverdien i nærområdet vil forringes gjennom ytterligere fortetting samt at det synes å være konflikt i forhold til reindrifta. Tas ikke med som forslag.

Oversendelsesforslaget er ikke kommentert.

Vedtak i møte 17.03.2010, sak nr. 29/10 - endringsforslag:

Framlagte kriterier og justerte kart (17.03.10) med antall boligtomter pr. område legges til grunn for drøftinger med Fylkesmannen og i videre arbeid hos administrasjonen.

Et område på Ytternesset (Håa-Alstadhaug) tas inn i tillegg med 5 boligtomter.

Kommentar.

Områdegrensene i innspillet fra PUK er veldig grove, noe som gir betydelige utfordringer i fastsetting av entydige, avklarende og forutsigbare områdegrenser. Administrasjonen har vurdert områdene og foretatt en overføring til aktuelt plankart, slik vi mener det er tilrådelig å foreslå som planløsning. Kommentarer til forslagene følger under hvert punkt nedenfor.

1.    Åsenfjord                              4 boliger

Ingen kommentar.

2.    Voll – Åsen sentrum                10 boliger

Vollemarka er regulert område med 7 – 8 ledige tomter som ligger innenfor det foreslåtte området for spredt boligbebyggelse. Videre utbygging i Vollemarka er avhengig av bygging av gang-/sykkelveg opp mot Åsen sentrum. Å bruke spredt boligbygging som løsning for å unngå bygging av gang-/sykkelveg, vil ut fra trafikksikkerhetsmessige vurderinger være lite ønskelig. Området er dessuten trukket over E6 slik at det gis muligheter for spredt boligbebyggelse med tilknytning til E6 fra eksisterende avkjørsel, noe som ikke synes å være en akseptabel løsning ut fra transportfunksjon og trafikksikkerhet. Ut fra dette vil det her ikke være tilrådelig å åpne for spredt boligbygging, og området tas ikke med i planforslaget.

3.    Åsen nord                    8 boliger

Dette området strekker seg også over E6, men her er det lokalvegnett på begge sider som eliminerer konflikter i forhold til E6-trafikken. Deler av området ligger tett opp til Vassmarka næringsområde. Området tas med som planforslag.

4.    Ekne                                    8 boliger

Området begrenses til areal som har rimelig nær tilknytning til offentlig veg, og det vegløse området rundt Sønningen tas ut.

 

5.    Ronglan                                6 boliger

Området strekker seg over E6, men eksisterende lokalvegnett eliminerer konflikter i forhold til E6-trafikken. Grense mot øst justeres slik at den kommer utenom nedbørsfeltet og indre sone for Hoklingen/Movatnet drikkevannskilde.

6.    Voll/Gryte                    3 boliger

Store deler av området ligger innenfor nedbørsfeltet og indre sone for Hoklingen/Movatnet der det er gitt blant annet følgende klausuleringsbestemmelse: ”Ny ikke stedbunden bebyggelse/virksomhet skal plasseres minst 100 m fra vannmagasin eller tilløp til disse. Slik bebyggelse/virksomhet vil bare bli tillatt oppført i henhold til godkjente reguleringsplaner inklusive reguleringsbestemmelser utarbeidet etter de samme retningslinjer som anvendes ellers i kommunen.” Området må derfor utgå fra forslag om spredt boligbebyggelse.

7.    Markabygda                          8 boliger

Stort sett hele området ligger innenfor nedbørsfeltet og indre sone for Hoklingen/Movatnet, og det henvises til klausuleringsbestemmelsen som gjengitt under pkt. 6. Området må derfor utgå fra forslag om spredt boligbebyggelse.

8.    Gilstad/Granheim/Halsan 6 boliger

Ingen kommentar.

9.    Matberg/Munkeby                  8 boliger

Grense mot nord er lagt slik at også Granamarka inngår i dette området. Granamarka er i flere sammenhenger vurdert som framtidig aktuelt område for boligbygging. Det vil da være uklokt å åpne for spredt boligbygging som kan legge hindringer for framtidige utviklingsstrategier. Nordgrensen trekkes derfor ned til Levangerelva.

10. Okkenhaug                            8 boliger

Tomteselskapet planlegger nå for utvidelse av Kleivan med 10 nye tomter, og spredt boligbygging her kan da bli en trussel for Tomteselskapets rammevilkår. Tross denne usikkerhet er området tatt med i planforslaget.

11. Mule                                    8 boliger

Avgrensningen er endret slik at Rinnleiret, Mulelia og det flotte kulturlandskapsområdet Mule – Salthammar ikke inngår i området for spredt boligbebyggelse. For Rinnleiret – Mulelia er det uavklarte interesser knyttet til vern, framtidig E6 og jernbane samt næring.

12. Ytterøy                                13 boliger

Ingen kommentar.

13. Ytternesset                          5 boliger

Det foreslåtte området ligger med utstrekning langs strandsonen mot sjøen i et av kommunens beste jordbruksområder. Området ligger nært opp til Kjønstadmarka boligfelt som nå er under utbygging. Området tas ikke med i forslag om spredt boligbebyggelse.

I tillegg er det gjort kommentarer til kriteriene for å kunne tillate spredt boligbygging innenfor de på planen viste områder. Ved senere behandling av kriteriene er det oppnådd enighet.

Vedtak i møte 21.04.2010, sak nr. 34/10 - endringsforslag:

Forslag som følger nedenfor legges til grunn som løsning av spredt boligbebyggelse i kommuneplanens arealdel for Innherred samkommune:

Områder - antall tomter som vedtak i PUK-sak 29/10, 17.03.10

Planen legger til rette for boliger utenfor regulerte boligfelt, 60 boliger i Verdal og 95 boliger i Levanger.

I LNF-områdene er det avtegnet på kart områder for spredt boligbygging.

1.    Plassering av bebyggelsen må skje i samsvar med plan- og bygningslovens krav om sikkerhetsvurderinger.

2.    Bebyggelsen må ikke plasseres i områder som har regional og nasjonal stor verdi for biologisk mangfold.

3.    Kulturminner og kulturlandskap må ikke forringes.

4.    Dyrka eller dyrkbar jord må ikke omdisponeres.

5.    Det må kunne etableres godkjente løsninger for avkjørsel, vann og avløp. Godkjent løsning for avløp innenfor nedbørsfeltet for drikkevannskilder, er kun tilknytning til kommunalt avløpsanlegg.

6.    Nye avkjørsler/veger skal ikke gå over dyrka jord.

7.    Maksimal tomtestørrelse skal være 2 dekar.

8.    Fradeling av tomter må ikke føre til driftsmessige eller miljømessige ulemper for landbruket.

9.    Ved nybygging av 3 boliger eller flere som bygges samtidig og ligger naturlig sammen med avstand under 100 m, skal det utarbeides reguleringsplan.

Framlagt dokumentasjon følger saken.

Kommentar.

PUK velger å opprettholde de områder som ble vedtatt i PUK sak nr. 29/10. Administrasjonen mener at spredt boligbygging innenfor flere av disse områdene vil komme i strid med målsettinger knyttet til landbruksinteresser, trafikksikkerhet og bevaring av drikkevannskilder. Dette framgår mer konkret i våre kommentarer til PUK-vedtak i sak nr. 29/10.

Da kriteriene for å kunne tillate spredt boligbygging innenfor de på planen viste områder vil fange opp de fleste uoverensstemmelser som er knyttet til områdeavgrensningene, finner administrasjonen å kunne akseptere områdene som er foreslått av med følgende unntak:

Avgrensning av områdene 4. Ekne, 9. Matberg/Munkeby, 11. Mule, endres slik det er kommentert av administrasjonen til vedtak i PUK sak nr. 29/10.

Område 13. Ytternesset utgår.

PUK-behandlinger Verdal.

Vedtak i møte 19.01.2010, sak nr. 5/10 - endringsforslag:

Forslaget til KU boligareal Verdal:

Tiltak 1721/9/2, Holme søndre – boligområde defineres som JA-område.

Tiltak 1721/36/29 og 75, Stiklestad planteskole – boliger – defineres som JA-område.

Forslaget til KU fritidsbebyggelse Verdal: 

Tiltak 1721/275/1, Tosteigan – hytteområde – defineres som JA-område.

Tiltak 1721/63/1, Viken, hytteområde – defineres som JA-område.

Tiltak 1721/62/1, Kulstadviken – hytteområde – defineres som JA-område.

Kommentar.

Holme søndre: Område på ca 45 dekar grunnlent dyrka mark (30 dekar) og beite ønskes omdisponert til boligareal for eneboliger. Store deler av området ligger eksponert for støy fra E6 og jernbane, og må sannsynligvis skjermes. I tillegg til jordbruksinteresser er området viktig som kulturlandskap og grønn lunge i en godt eksponert dalside med mye bebyggelse. Tas ikke med som forslag.

Stiklestad planteskole: Område på ca 60 dekar som tidligere har vært innlemmet i Stiklestad planteskole ønskes omdisponert til boligareal. Området ligger i tilknytning til større arealer med dyrka mark. Deler av området er påført et gruslag, men vil med forholdsvis enkle grep kunne oppdyrkes. Forbregd/Lein som ligger tett inntil området har fortsatt en god del ledige boligtomter. Tas ikke med som forslag.

Tosteigan: Det ønskes omdisponert ca 40 dekar utmark av eiendommen til område for hyttebebyggelse. Malsådalføret har lite eksisterende fritidsbebyggelse, og det vil være ønskelig at denne situasjonen opprettholdes både av hensyn til vilt og reindrift. Tas ikke med som forslag.

Viken: Det ønskes omdisponert to områder for fritidsbebyggelse på til sammen ca 10 – 15 hytter, og et område for ca 20 campingvognplasser. I tillegg ønskes det omdisponert areal for 10 naust. Områdene som berøres er høyproduktiv skogsmark og dyrka mark på til sammen ca 23 dekar, og ligger i hovedsak innenfor 100-metersbeltet langs vatnet. Omsøkte omdisponeringer vil være i konflikt med landbruksinteresser, samt at økt aktivitet og utslipp vil medføre forurensningsfare for drikkevannskilden. Tas ikke med som forslag.

Kulstaviken: Område på ca 10 dekar middels bonitet skogsmark og noe dyrka mark ønskes omdisponert til 8 hyttetomter. Området har vesentlig betydning som kulturlandskap, samt at økt aktivitet og utslipp vil medføre forurensningsfare for drikkevannskilden. Tas ikke med som forslag.

Vedtak i møte 09.02.2010, sak nr. 14/10 - endringsforslag:

Tiltak 1721/197/2, Sessilvoldskogen, Vera – hytter (Værdalsbruket) omdefineres til KU Ja.

Kommentar.

Sessilvoldskogen: Område sør for Stortjønna i Vera ønskes som et nytt større hytteområde med inntil 100 enheter. Nye større hytteområder i Vera-området er vurdert å komme i konflikt med reindrifta. Tas ikke med som forslag.

Vedtak i møte 16.03.2010, sak nr. 31/10 - endringsforslag:

Forslag fra PUK til administrasjonen på områder hvor PUK mener det kan legges til rette for spredt boligbygging:

1.    Helgådalen: Fra Holmen bru til Vera.

2.    Fra Stene bru til til Sandvika.

3.    Området rundt Steinsgropa kan fortettes.

4.    Vuku sentrum – 2 km omkrets.

5.    Leirådalen – området i sentrum som har boliger i dag kan fortettes.

6.    Skrovesbakkene.

7.    Jermstadhøgda.

8.    Leksdalen: Musumsåsen  - boligfelt, evt. spredt boligbygging. (Så langt nordover som kloakken går til enhver tid.)

9.    Hallem – fortetting.

10. Minsaas/Hestegrei.

11. Helloheggen/Tjurruhaugen.

12. Rindsem-området.

13. Lysthaugen-området.

Kommentar.

De områder som ble foreslått av PUK ble kun verbalt beskrevet og ikke vist på kart. Områdene er punktvis opplistet nedenfor. Administrasjonen har vurdert områdene og foretatt en kartframstilling av de som vi mener det er tilrådelig å foreslå som planløsning. Kommentarer til forslagene følger under hvert punkt nedenfor.

1.    Helgådalen: Fra Holmen bru til Vera.

På denne vegstrekningen er det områder i dag uten spredt boligbebyggelse, som det spesielt av hensyn til energieffektive løsninger, vegens transportfunksjon og trafikksikkerhet ikke er ønskelig å tilrettelegge for ny spredt boligbebyggelse. Strekningen er derfor i planforslaget oppdelt i områdene Ulvilla, Helgådalen, Kleppen og Vera.

2.    Fra Stene bru til Sandvika.

Fv. 72 har en viktig transportfunksjon som må sikres. Storparten av strekningen mellom Stene og Sandvika er i dag uten spredt boligbebyggelse, og dette er forhold som må ivaretas av hensyn til vegens transportfunksjon, trafikksikkerhet og energieffektive løsninger. Forslag om spredt boligbebyggelse her er derfor kun knyttet til eksisterende områder med bebyggelse i Inndalen og Sul.

3.    Området rundt Steinsgropa kan fortettes.

Kommentar.

Her synes det å være lite egnet areal for spredt boligbebyggelse uten at dette kommer i konflikt med transportfunksjon og trafikksikkerhet i forhold til fv. 72 og ellers områdets kulturhistoriske verdier.

4.    Vuku sentrum – 2 km omkrets.

Det foreslås åpnet for spredt boligbebyggelse i områdene sør for Holmen bru og på Hellbakkan. Området vest for Vuku sentrum langs fv. 757 synes ikke egnet for spredt boligbebyggelse på grunn av konflikt i forhold til transportfunksjon og trafikksikkerhet. Bollgardsletta synes heller ikke egnet for spredt boligbebyggelse på grunn av store grusinteresser og landbruksareal.

5.    Leirådalen – området i sentrum som har boliger i dag kan fortettes.

6.    Skrovesbakkene.

7.    Jermstadhøgda.

Leirådalen, Skrovesbakkene og Jermstadhøgda framstilles i planen som et samlet område for Leirådalen.

8.    Leksdalen: Musumsåsen  - boligfelt, evt. spredt boligbygging. (Så langt nordover som kloakken går til enhver tid.)

Området fra Fiksehøgda til Lund tas inn som planforslag. Dette vil sannsynligvis forringe vilkårene for å satse på nytt boligfelt i Musumsåsen og utvidelse av Lundskammen boligfelt.  Disse områdene bør derfor tas opp til ny vurdering.

9.    Hallem – fortetting.

Hallemsområdet er et betydelig eksponert kulturlandskap med mange fornminner, og en eventuell fortetting av boligbebyggelsen her må skje gjennom reguleringsplan.

10. Minsaas/Hestegrei.

Hele åssiden sør for Volhaugen er viktig kulturlandskap som ligger eksponert for store deler av nedre Verdal. Ytterligere spredt boligbebyggelse her kan derfor ikke aksepteres uten at dette vurderes gjennom reguleringsplan.

11. Helloheggen/Tjurruhaugen.

12. Rindsem-området.

Framstilles i planen som et samlet område for Vinne.

13. Lysthaugen-området.

Spredt boligbebyggelse i Lysthaugen-området der fv. 72 vil bli en del av lokalvegnettet, kan ut fra konflikter i forhold til vegens transportfunksjon og trafikksikkerhet ikke foreslås som planløsning. Eventuelle tilbud om boliger her må avklares gjennom reguleringsplan.

Med grunnlag i denne vurdering foreslås følgende områder for spredt boligbebyggelse i Verdal med totalt antall boliger for planperioden på 10 år:

Område

Antall boliger

Vinne

10

Garnes

5

Sul

3

Leksdal

12

Leirådal

8

Vuku

7

Ulvilla

5

Helgådal

5

Kleppen

2

Vera

3

Totalt

60

Vedtak i møte 13.04.2010, sak nr. 40/10:

Forslag som følger nedenfor legges til grunn som løsning av spredt boligbebyggelse i kommuneplanens arealdel for Verdal kommune:

Følgende områder innenfor LNFR-formålet disponeres for spredt boligbebyggelse. Totalt antall boliger gjelder for planperioden på 10 år:

Område

Antall boliger

Vinne

10

Garnes

5

Sul

3

Leksdal

12

Leirådal

8

Vuku

7

Ulvilla

5

Helgådal

5

Kleppen

2

Vera

3

Totalt

60

Spredt boligbygging innenfor disse områdene skal bare tillates dersom følgende kriterier kan innfris:

1.    Plassering av bebyggelsen må skje i samsvar med plan- og bygningslovens krav om sikkerhetsvurderinger.

2.    Bebyggelsen må ikke plasseres i områder som har regional og nasjonal stor verdi for biologisk mangfold.

3.    Kulturminner og kulturlandskap må ikke forringes.

4.    Dyrka jord må ikke omdisponeres.

5.    Det må kunne etableres godkjente løsninger for avkjørsel, vann og avløp. Godkjent løsning for avløp innenfor nedbørsfeltet for Leksdalsvatnet drikkevannskilde, er kun tilknytning til kommunalt avløpsanlegg.

6.    Nye avkjørsler/veger skal ikke gå over dyrka jord.

7.    Maksimal tomtestørrelse skal være 2 dekar.

8.    Fradeling av tomter må ikke føre til driftsmessige eller miljømessige ulemper for landbruket.

9.    Ved nybygging av 3 boliger eller flere som bygges samtidig og ligger naturlig sammen med avstand under 100 m, skal det utarbeides reguleringsplan.

Kommentar.

PUK sitt vedtak om lokalisering av områder og antall boliger innenfor områdene er i samsvar med administrasjonens forslag, og blir tatt inn som planforslag.

I kriteriene pkt. 4 mener PUK at kravet om at dyrkbar jord ikke må omdisponeres skal utgå. For å sikre matforsyningen på kort og lang sikt, er både dyrka og dyrkbar jord grunnleggende ressurser som må underlegges en restriktiv linje med hensyn til omdisponering. Administrasjonen mener derfor at kriteriet om at dyrkbar jord heller ikke skal kunne omdisponeres i forbindelse med spredt boligbygging, må opprettholdes. PUK-Levanger har støttet administrasjonens synspunkt om dette.

I tillegg var det fra administrasjonen i kriteriene foreslått følgende pkt nr 10 som PUK mener må utgå:

·         Ny boligbebyggelse må av hensyn til energieffektive løsninger og kulturlandskap, fortrinnsvis lokaliseres i tilknytning til eksisterende spredt boligbebyggelse.

Dette kriteriet mener administrasjonen vil ha stor betydning for at også spredt boligbebyggelse skal kunne bidra til ressurseffektive løsninger både i forhold til miljø- og samfunnsinteresser. Alle vurderinger i forhold til dette synes å gi entydige svar om at samling av bebyggelsen i grupper vil gi løsninger som er mindre arealkrevende samt mindre ressurskrevende i forhold til utbygging og drift av teknisk infrastruktur, noe som resulterer i mindre energikrevende løsninger. Samling av bebyggelsen i grupper vil dessuten gi et utbyggingsmønster som vil bidra til redusert oppstykking og nedbygging av kulturlandskapet.

Da punktet allikevel synes å bli for lite konkret til å være styrende i forbindelse med spredt boligbygging, samtykker administrasjonen i at det utgår.

Vurdering:

Kommuneplanens arealdel skal være et verktøy for å utforme og virkeliggjøre kommunens politiske mål for arealforvaltningen, og kompetansen til å gjøre bindende planvedtak om arealdisponeringer er i utgangspunktet lagt til kommunene. For utøvelse av denne myndighet stilles det krav om at planleggingen skal samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver. Kommunens mål for utvikling må ligge innenfor rammene som er gitt for de nasjonale og regionale målsettinger om arealforvaltningen.

Det erfares ofte at de viktige nasjonale/regionale verdimål og kommunale mål for utviklingen, framstår som motsatte interesser som det er utfordrende å avveie mot hverandre. Kommuneplanens arealdel legger derfor opp til at arealdisponeringer i større grad må fokuseres mot viktige prioriterte samfunnsoppgaver som skal løses. Private ønsker om å få areal omdisponert til utbygging der det ikke foreligger samfunnsmessige tungtveiende behov for utbyggingsareal, er derfor i planforslaget vurdert å ha en mer underordnet betydning.

Planforslaget tilrås framlagt for høring og offentlig ettersyn.

<<forrige sak | vedtak | neste sak>> | ^

Gå til hovedside Innherred samkommune