Gå til hovedside Innherred samkommune Innherred samkommune

13.09.2012

Samkommunestyret 13.09.12

sak 29/12

<<forrige sak | vedtaksakliste>>

 

Oppføring av driftsbygning på 1.386 m2 BRA for produksjon av rugeegg - 1721/253/8 Granli - Åge Kvernmo – Søknad om nedsettelse/reduksjon av byggesaksgebyr

Saksbehandler:

Torbjørn Sirum

Arkivref:  2012/1371 - /1721/253/8 

Saksordfører: (Ingen)

Utvalg Møtedato Saksnr.

Samkommunestyret

13.09.12

29/12

 

Administrasjonssjefens forslag til vedtak:

Med hjemmel i plan- og bygningslovens § 33-1 om gebyr samt med henvisning til Innherred samkommunes gebyrregulativ for byggesaksbehandling 2012 avslås søknad fra Åge Kvernmo om reduksjon av byggesaksgebyr for oppføring av driftbygning på 1.386 m2 BRA.

Krav på byggesaksgebyr kr. 77.288.- opprettholdes og faktureres med vanlig frist for innbetaling.

Gjeldende betalingsregulativ er korrekt benyttet, og utregningen er riktig utført.

Endring av Plan og bygningsloven medfører at driftsbygninger over 1000 m2 BRA (bruksareal) skal behandles som ordinære industribygg. Tidsforbruk og rutiner helt likt for de to bygningstyper.

Dette er et enkeltvedtak som i hht. forvaltningslovens § 28 kan påklages til Fylkesmannen innen 3 uker fra mottatt varsel.

Vedlegg:

Gebyr byggesaksbehandling 2012 

Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):

Ingen

Saksopplysninger:

Enhet PBOM mottok den 16.02.2012 søknad om tillatelse til tiltak med ansvarsrett, for oppføring av en driftsbygning oppgitt til 1.386 m2 BRA (bruksareal) som skulle benyttes til produksjon av rugeegg.

Tiltakshaver var Åge Kvernmo, og tiltakets plassering var på tiltakshavers eiendom 1721/253/8, Tromsdalsvegen 19 i Verdal.

Ansvarlig søker var siv.ing. Arne Vaslag AS, Melhus.

Øvrige ansvarsretter var fordelt slik:

 

  • Siv.ing. Arne Vaslag AS, Melhus – prosjektering av fundamentering og konstruksjonssikkerhet/stålkonstruksjoner.
  • Farmprodukter AS, Soknedal – utførelse av bygninger og installasjoner, alle tekniske fag.
  • Hallem Maskin Olav Hallem, Levanger – prosjektering og utførelse  av grunnarbeider.
  • NEAS Consulting AS, Lade – brannteknisk prosjektering.

 

Ansvarlig søker leverte en komplett søknad, og plan- og byggesakssjefen utstedte den 02.03.2012  tillatelse til omsøkte tiltak, på standard vilkår.

Hjemmel/grunnlag for beregning av byggesaksgebyrets størrelse finnes i ”Gebyr byggesaksbehandling 2012” for Innherred samkommune, vedtatt av Samkommunestyret som sak 28/2011 i møte den 09.11.2011, samt enkelte endringer vedtatt som sak 37/2011 i møte den 01.12.2011.

Aktuelle tiltak kommer inn under betalingsregulativets pkt. 2.2 ”Andre bygg og tilbygg”:

”For alle kategorier nybygg, samt tilbygg/påbygg/underbygg og hovedombygging betales gebyr etter bygningenes bruksareal

0        -        30m2           kr. 2.500

31      -        200m2          kr. 78 pr. m2

201     -        400m2          kr. 65 pr. m2

401     -        600m2          kr. 54 pr. m2

Alt over 600m2                 kr. 48 pr. m2”

Byggesaksgebyret ble beregnet til kr. 77.288.- og faktura ble rutinemessig ettersendt til tiltakshaver.

Klage:

I e-mail av 18.05.2012 klager tiltakshaver på byggesaksgebyrets størrelse:

”Vil med denne henvendelsen klage på byggesaksgebyr for ny Driftsbygning landbruk (rugeegg broiler), på min eiendom G.nr: 253, b.nr: 8, i Tromsdalen i Verdal.

Søker om nedsettelse av fastsatt byggesaksgebyr med den begrunnelse at det er urimelig høyt.

Fikk til påske et for meg et svært urimelig byggesaksgebyr, pålydende 77.288 kr for driftsbygning landbruk (1.386 m2) utstedt av Innherred samkommune, med forfall 20.4.2012 med strenge regler for eventuell uteblivende betaling påført regning.

Undersøkte litt, min svoger betalte ca 6.700 kr i 2009, for et kyllingfjøs på ca 1.200 m2 (over 1.000 m2). Lignende hus er også oppført av Morten Kulstad (Vuku) og Kjell og Ann Linea Stiklestad (Leksdal) begge i 2009/2010, men for disse har jeg ikke undersøkt hva som ble betalt i byggesaksgebyr.

Tok meg en tur på Herredshuset i Verdal mandag 16.4.2012.

La fram saken, og forklarte at jeg mente at byggesaksgebyret var urimelig høyt, en prisstigning på 1.150% fra 2009 til 2012. Jeg mente at dette måtte bero på en politisk glipp, og at intensjonen ikke kunne ha vært slik resultatet nå var blitt.

Men de fremholdt at de hadde brukt riktig sats for beregning av gebyret, da det ikke var spesifisert andre satser for landbruksbygg over 1.000 m2, og regningen således var riktig.

Landbruksbygg opp til 1.000 m2 har minimumssats på 1.900 kr og maksimumssats på 7.650 kr.

Jeg kan heller ikke se at Innherred samkommune har særlig mye arbeid med behandling av en slik byggesøknad (ikke mer enn ved andre og mindre landbruksbygg). Alle naboer hadde akseptert, ja endog "velsignet" prosjektet og uttrykt at de var glade for at noen i det hele tatt ville satse, drive landbruk, sikre bosetting og aktivitet i området.

Det er heller ikke slik at dette er "avanserte" bygg i forhold til andre landbruksbygg (også de under 1.000 m2, med melkeroboter), kanskje heller tvert i mot, da størrelsen mer er et resultat av plassbehov (krav til dyrevelferd/dyretetthet), byggene er av en enkel "halltype", lange med ensartet konstruksjon.

Det er ikke tilgjengelig kommunalt vann og avløp i området, privat brønn, vannpumpe og vannledning må dimmensjoneres opp og påkostet anslagsvis 80.000 kr.

Informerte til slutt om at jeg inntil videre ville innbetale en sum tilsvarende maksimumsbeløpet for landbruksbygg på 7.650 kr i påvente av eventuell ny behandling av saken.

Det ble da avgjort at regningen skulle legges på vent, slik at jeg ikke skulle betale inn noen ting, men sende en klage og avvente svar på denne (men alt dette har jeg ikke skriftlig).

Orienterte deretter landbrukssjefen i Innherred samkommune Petter Bjartnes, som ble overrasket over størrelsen på beløpet, og ikke hadde sett noe i nærheten.

Jeg er fullt ut enig i at slike bygg må byggesaksbehandles, da vi har hatt en del uheldige plasseringer (ved kirker og gravsteder) på Innherred, og at slikt absolutt må unngås i framtiden.

Åge Ingar Kvernmo
Tromsdalsvegen 119
7650 Verdal”

-------------------------------------------------------------------------

Lovendringer i plan- og bygningsloven

Bakgrunnen/årsaken til at byggesaksgebyret har økt så mye er myndighetenes lovendring innen plan- og bygningsloven som ble gjort gjeldende fra 01.07.2010.

 Dette fikk konsekvenser bl.a for driftbygninger i landbruket som er større enn 1000 m2 BRA

Ut året 2010 ble alle driftsbygninger i landbruket, uansett størrelse, behandlet som ”melding om tiltak” i hht. dagjeldende plan- og bygningslov § 81.

Alle driftsbygninger i landbruket, også de som var større enn 1000 m2 BRA, skulle da faktureres et byggesaksgebyr i hht. dagjeldende byggesaksregulativ pkt. 3.1:

         ”For driftsbygninger i landbruket (pbl. §81) betales halvparten av satsene i pkt. 2.2, men minimum kr. 1.750,- og maksimum 7.100.-”

I ny plan- og bygningslov § 20-1 beskrives tiltak som krever søknad og tillatelse:

"Med mindre annet framgår av §§ 20-3 og 20-4, må følgende tiltak, på eller i grunnen, i vassdrag eller i sjøomrader, ikke utføres uten at søknad, og evt. søknad om dispensasjon, på forhånd er sendt kommunen, og den deretter har gitt tillatelse:

c)   Oppføring, tilbygging, påbygging, underbygging eller plassering av bygning, konstruksjon eller anlegg.

Anm: pkt. b) til refereres ikke her)

Søknad, prosjektering, utførelse og kontroll av tiltak som nevnt i første ledd skal forestås av, foretak med ansvarsrett i samsvar med bestemmelsene gitt i kap. 22 og 23......"

Myndighetene foretok endringer i plan- og bygningsloven, som for byggesaksdelen ble gjort gjeldende fra 01.07.2010.

Dette fikk konsekvenser for bl.a. oppføring av driftsbygninger i landbruket større enn 1000 m2 BRA.

Ny plan- og bygningslov § 20-2 beskriver tiltak som krever søknad og tillatelse og som kan forestås av tiltakshaver:

 

a)    Alminnelige driftsbygninger i landbruket”

Anm. pkt a), c) og d) refereres ikke her.

Byggesaksforskriftens § 3-2 definerer ”alminnelige driftsbygninger i landbruket” slik:

         ”Bygninger som er et nødvendig ledd i driften eller som er et driftsmiddel i forbindelse med landbruksbygg, anses som driftsbygning.

Tiltak som omfattes av plan- og bygningsloven § 20-2 første ledd bokstav b om alminnelige driftsbygninger i landbruket, er:

 

a)    Oppføring, plassering, vesentlig endring, vesentlig reparasjon, riving av, eller bruksendring til driftsbygning inntil 1000 m2 bruksareal (BRA).

b)    Tilbygg til driftsbygning dersom bygningens totale areal inkludert tilbygget ikke overstiger 1000 m2 bruksareal (BRA).”

 

Kommunens gebyrregulativ er behandlet som forskrift.

Ilegging av gebyr i samsvar med regulativet anses ikke som enkeltvedtak som kan påklages i samsvar med forvaltningslovens § 28. Dette såfremt det ikke er foretatt en vurdering av rettslig eller faktisk art for å fastslå hvilket gebyr som skal betales.

Dersom det er snakk om ren kalkulasjon basert på faktiske kjensgjerninger, er det ikke snakk om et enkeltvedtak.

I dette tilfellet er det benyttet standard gebyr med kvadratmeterpris.

Vår konklusjon er derfor at utstedelsen av gebyret i dette tilfellet ikke kan defineres som

enkeltvedtak etter forvaltningslovens § 28. Det er dermed ikke klageadgang.

Imidlertid legger vi til grunn at angjeldende sak dreier seg om søknad om nedsetting av gebyr. En forskrift kan avvikes dersom forskriften gir adgang til det, noe gebyrregulativets punkt  9 åpner for å vurdere:

"Hvis gebyret etter dette regulativet anses å bli urimelig høyt, kan det etter søknad vurderes redusert."

Vårt gebyrregulativ:

Hjemmel/grunn1aget for beregning av byggesaksgebyrets størrelse finnes i "Gebyr byggesaksbehandling 2012" for Innherred samkommune, vedtatt av Samkommunestyret som sak 28/2011 i møte den 09.11.2011, samt enkelte endringer vedtatt som sak 37/2011 i møte den 01.12.2011.

Aktuelle tiltak kommer inn under betalingsregulativets pkt. 2.2 "Andre bygg og tilbygg":

"For alle kategorier nybygg, samt tilbygg/påbygg/underbygg og hovedombygging betales gebyr etter bygningenes bruksareal:

0 – 30 m²

Kr. 2 500,-

31-200 m²

Kr. 78 pr. m²

201 – 400 m²

Kr. 65 pr. m²

401 - 600 m²

Kr. 54 pr. m²

Alt over 600 m²

Kr. 48 pr. m²

 

Dette gir følgende beregning av byggesaksgebyret:

0 – 30 m²

Kr. 2 500,-

31-200 m²

Kr. 78x170 = 13 260,-

201 – 400 m²

Kr. 65x200 = 13 000,-

401 - 600 m²

Kr. 54x200 = 10 800,-

Alt over 600 m²

Kr. 48x786 = 37728,-

Sum

         Kr. 77 288,-

 

Bruk av betalingsregulativ og utregning/beregning av gebyrets størrelse er korrekt, og det foreligger således ingen feil i den forbindelse.

Nærmere om gebyrregulativets pkt. 9 og 10: "Pkt. 9 Urimelig gebyr

Hvis gebyret etter dette regulativet anses å bli urimelig høyt, kan det etter søknad vurderes redusert. Søknad om nedsettelse av gebyr utsetter ikke betalingsfristen.

Pkt. 10 Klageadgang

Kommunens  avgjørelse av søknad om redusert gebyr er å anse som et enkeltvedtak og kan påklages til fylkesmannen etter reglene i forvaltningsloven."

 

Overordnet problemstilling blir å vurdere om byggesaksgebyret etter kommunens regulativ er "urimelig høyt", og om det i den konkrete saken er grunnlag for å fravike regulativet.

 

Fastsettelsen av byggesaksgebyr er omtalt i Ot.prp. nr 45 (2007-2008).

Gebyrene kan helt eller delvis dekke kommunens kostnader ved behandling av byggesaken.

Gebyret skal ikke være en inntektskilde for kommunen, og gebyrene skal ikke gå til annet enn kommunes behandling av saker etter plan- og bygningsloven.

Prinsippet er at kommunene kan ta betalt inntil selvkost.

Rådmannen har etter pbl. §33-1 hjemmel til å vedta et regulativ for gebyrer som skal dekke kommunens arbeid etter loven. Gebyrene skal som et formelt utgangspunkt ikke overstige kostnadene i den enkelte sak, men det er akseptert, og ansett som hensiktsmessig, at gebyrene baseres på gjennomsnittsbetraktninger.

Departementet har uttalt at selvkost innebærer aksept for variasjonsspenn.

Det kan tas utgangspunkt i standardsatser, for eksempel ved at gebyrene baseres på tiltakenes type og/eller areal. Kommunene kan dekke alle sine kostnader, herunder IKT-systemer, kontorstøtte, opplæring, regnskap/innfordring, revisjon, post/arkiv, og kapitalkostnader som husleie, sentralbord, strøm, renhold, vedlikehold med mer.

Det er ikke utarbeidet noe standardisert gebyrregulativ fra myndighetene, noe som gjør at regulativene er ulike fra kommune til kommune, både mht. oppbygging og beløp.

Plan-, byggesak-, og oppmålingsavdelingen benytter i utgangspunktet selvkostprinsippet, men kostnadspostene ovenfor inndekkes ikke.

Avdelingen går ikke med overskudd, men tilføres via mor-kommunene et beløp som for 2012 utgjør ca. 2 millioner kroner.

Vi har sammenlignet samkommunens gebyr for driftsbygninger over 1000 m2 BRA med et tilfeldig utvalg av kommuner.

De fleste har fått med seg regelendingene i årets regulativ, men ikke alle.

Vi har tatt utgangspunkt i en driftsbygning på 1.386 m2 BRA:                                                                                                                                                                                      Industribygg                                                                   Driftsbygning

Innherred samkommune     kr. 77.288                        Samme beløp

Stjørdal kommune             kr. 73.594                        Samme beløp

Frosta kommune               kr. 48.848                        Samme beløp

Steinkjer kommune           kr. 64.458                        kr. 6.600 uansett størrelse

Namsos kommune             kr. 51.200                        Samme beløp

Inderøy kommune             kr. 63.942                        kr. 15.000 (25% max. 15.000)

Skedsmo kommune            kr. 104.800                      Samme beløp

Notodden kommune           kr. 53.675                        Samme beløp

Drammen kommune           kr. 109.900                      Samme beløp

Målselv kommune              kr. 27.822                        Samme beløp

Røros kommune                kr. 59.384                        Samme beløp

Trondheim kommune         kr. 90.210                        kr. 45.105 (50% av ord. sats)

Tromsø kommune             kr. 66.190                        Samme beløp

Oversikten viser at det er stor forskjell mellom kommunene, men også at de fleste kommunene har samme sats for ordinære industribygg og driftsbygninger som er større enn 1000 m2 BRA.

Vurdering:

Årsaken til at det nå kreves søknad med ansvarsrett for driftsbygninger større enn     1000 m2 BRA er å sikre at tiltaket prosjekteres og utføres av profesjonelle aktører.

Tiltakshaver/bonden kan fortsatt bygge driftsbygninger inntil 1000 m2 BRA uten å innhente ansvarsrett, dvs. han har selv ansvaret.

For andre tiltakshavere, hus/hytter og industribygg mv. går denne grensa på 70 m2 BRA.

Store driftsbygninger er ofte kompliserte byggverk, med store vindflater og punktlaster, og ovennevnte forskriftsendringer skyldes uforholdsmessig mange feil og skader på slike bygg.

Driftsbygninger over 1000 m2 BRA skal nå behandles akkurat som ordinære industribygg, med ansvarsrett for alle fagfelt.

Dette medfører akkurat samme saksbehandling og tidsforbruk for byggesaksbehandlingen som for ordinære industribygg.

Derfor inngår slike driftsbygninger i samme kategori som ordinære industribygg også i gjeldende regulativ for byggesaksgebyr.

Angjeldende byggesak er den tredje saken som er behandlet etter at regelendringene for driftsbygninger over 1000 m2 BRA ble innført.

Den ene er fakturert og innbetalt.

Den andre avventes inntil det treffes endelig vedtak i denne klagesaken.

Saken er prinsipiell og vil danne presedens for lignende saker.

Etter betalingsregulativets pkt. 9 og 10 kan gebyret reduseres (etter søknad) hvis gebyret er å anse som åpenbart urimelig.

Denne bestemmelsen er ment å benyttes snevert.

I praksis er bestemmelsen benyttet for eksempel i tilfeller hvor gebyret fastsettes høyere enn verdien av tiltaket, noe som slett ikke er tilfellet i denne byggesaken.

Denne byggesaken står på ingen måte i noen form for særstilling.

Plan- og byggesakssjefen finner heller ikke at denne saken er å anse som vesentlig enklere, hva gjelder byggesaksbehandling, enn andre saker som gjennomgår akkurat samme saksbehandling, som for eksempel et ordinært industribygg.

Administrasjonssjefen forslag til vedtak:

Med hjemmel i plan- og bygningslovens § 33-1 om gebyr samt med henvisning til Innherred samkommunes gebyrregulativ for byggesaksbehandling 2012 avslås søknad fra Åge Kvernmo om reduksjon av byggesaksgebyr for oppføring av driftbygning på 1.386 m2 BRA.

Krav på byggesaksgebyr kr. 77.288.- opprettholdes og faktureres med vanlig frist for innbetaling.

Gjeldende betalingsregulativ er korrekt benyttet, og utregningen er riktig utført.

Endring av Plan og bygningsloven medfører at driftsbygninger over 1000 m2 BRA (bruksareal) skal behandles som ordinære industribygg. Tidsforbruk og rutiner helt likt for de to bygningstyper.

Dette er et enkeltvedtak som i hht. forvaltningslovens § 28 kan påklages til Fylkesmannen innen 3 uker fra mottatt varsel.

<<forrige sak | vedtaksakliste>> | ^

Gå til hovedside Innherred samkommune