Gå til hovedside Innherred samkommune Innherred samkommune

01.11.2012

Samkommunestyret 20.11.13

sak 32/13

<<forrige sak | vedtakneste sak>>


 1721/57/1 Svar på klage på avslag om fradeling av eksisterende kårbolig

Saksbehandler:

E-post:

Tlf.:

Mariann Hovin

 

 

Arkivref:

 2013/2384 - /1721/57/1

Saksordfører: (Ingen)

Utvalg

Møtedato

Saksnr.

Samkommunestyret

20.11.2013

32/13

 

Administrasjonssjefens forslag til vedtak:

Med hjemmel i Jordlovens §§ 11 og 12 gis det avslag på søknad om fradeling av kårbolig fra eiendommen gnr.57, bnr.1 i Verdal. Avslaget begrunnes som følger:

  • Kårbolig vurderes som nødvendig med tanke på videre drift av gården.
  • At kårboligen ikke er hensiktsmessig i forhold til sin funksjon, er forhold som ikke kan vektlegges i hht. rundskriv og spesifiserende brev fra LMD.
  • Fradelingen medfører opprettelse av en selvstendig boenhet i kulturlandskapet, som lett kan omsettes på det frie markedet og dermed medføre driftsmessige ulemper for de som har sitt virke i landbruket i form av klager på vanlig landbruksdrift.
  • Fradelingen vurderes å medføre en fragmentering av kulturlandskapet.

Saken oversendes til Fylkesmannen i Nord-Trøndelag for videre behandling.

Vedlegg:

Ingen

Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):

Søknad, kart, høringsbrev m.m

Saksopplysninger:

Opprinnelig vedtak:

Med hjemmel i Jordlovens § 9 og § 12, Landbruksdepartementets rundskriv M-4/2003 og M-6/2003 og delegasjonsreglementet i Innherred samkommune gis med dette Torunn Hildrum og Frode Grønn avslag på søknad om omdisponering og fradeling av en bebygd boligtomt og to ubebygde tomter av eiendommen Sand, gnr. 57, bnr. 1 i Verdal kommune. Vedtaket begrunnes med vern av dyrkajord og kulturlandskap og at fradeling er i strid med gjeldende kommuneplan. Det omsøkte arealet ønskes nyttet til boligformål.

(…)

Opprinnelig saksfremlegg:

Saka gjelder fradeling av tre boligtomter fra eiendommen Sand, gnr. 57, bnr. 1 i Verdal. Tomt nr. 1 er bebygd med eksisterende generasjonsbolig, mens tomt 2 og 3 er ubebygd.

Eiendommen ligger ca. 4,5 km nordøst for Verdalsøra, og i henhold til Skog og landskap har eiendommen følgende arealressurser: 85,4 dekar fulldyrka jord, 97,3 dekar innmarksbeite, 541,7 dekar produktiv skog og 207,5 dekar anna areal. Det drives med sauehold på bruket, og de er medlemmer i Volhaugen samdrift med melkeproduksjon. Samdriftsfjøset ligger ca. 250 m sør for tunet på Sand.

Tomta med påstående generasjonsbolig ligger like vest for tunbebyggelsen på Sand, og er i flg. opplysninger i matrikkelen tatt i bruk i 1989. Det opplyses at dette huset er i 3 etasjer og lite hensiktsmessig for gamle mennesker. Det er ønskelig å dele fra denne tomta for så å legge det ut for salg. Det ønskes oppført et mindre kårhus i 1 etasje på en av de to andre tomtene som ønskes fradelt, og i tillegg ønskes fradelt en tomt som datter av Torunn Hildrum ønsker å bosette seg på. Det to ubebygde tomtene som ønskes fradelt består av dyrka mark, og ligger ca. 150 m vest for tunbebyggelsen. I gjeldende kommuneplan for Verdal er eiendommen avsatt til landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift der det ikke er åpnet for spredt boligbygging.

Vurdering:

I henhold til jordlovens § 9 og § 12 kan det gis samtykke til omdisponering og deling dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller deling er forsvarlig ut fra hensynet til den avkastning som eiendommen kan gi. Det oppfattes ikke til å være samfunnsinteresser av stor vekt som taler for at disse fradelingene kan godkjennes. Når det gjelder forholdet til eiendommens avkastning er eksisterende generasjonsbolig en del av driftsapparatet på eiendommen, skal ikke tillates fradelt, jfr. pkt.8.4.2 i rundskriv M-4/2003 fra Landbruksdept. Med den produksjonen som det er på denne eiendommen, med utstrakt husdyrproduksjon, er det behov for generasjonsbolig for å ivareta drifta på bruket. Det anføres i søknad at dagens generasjonsbolig ikke er hensiktsmessig for gamle mennesker, og at en derfor ønsker å selge dette huset og bygge en en-etasjes ny kårbolig. Dette argumentet mener ikke landbrukssjefen er av slik karakter at en fradeling skal tillates. Etter de opplysninger en har er huset bygget i 1989, og en skulle da ha tilpasset en generasjonsbolig den bruken det var tiltenkt. Tomt 2 og 3 er plassert på fulldyrka jord, og dette strider helt klart mot det skjerpede jordvernet overordna myndigheter har signalisert, og vil klart gå ut over eiendommens avkastning og produksjonsevne.

Det skal videre tas hensyn til kulturlandskapet og om deling kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Disse forhold omtales bl.a. i brev fra Landbruks- og matdepartementet, datert 21.2.2006, der det står at: «Disse verdiene er mange steder truet av omfattende omdisponering og høyt omfang av dispensasjoner fra planer, dvs. en bit-for-bit-nedbygging. Spredt utbygging gir og en uheldig fragmentering av landskapet og produksjonsområdene.» En vet av erfaring at plassering av frittliggende boliger, uten tilknytning til drifta av tilgrensende jordbruksarealer, vil kunne skape konfliktsituasjoner mht. forhold som lukt, støv og støy. Dette skjer mest i travle onnetider, og er ubehagelig både for yrkesutøver og boligeier.

I gjeldende kommuneplan for Verdal ligger eiendommen i område avsatt til landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift, der det ikke skal være spredt boligbygging. Og det går klart fra i uttalelser både fra departement og fylkesmannen at boligbygging bør avklares i overordna planer, og stadige dispensasjoner bør unngås, med mindre det foreligger «særlige grunner». Landbrukssjefen kan ikke se at det foreligger noen særlige grunner til at en skal gi dispensasjon fra planbestemmelsene i dette tilfellet.

Det forhold som omtales i brev vedlagt søknaden at fradeling av dyrkajord skal kompenseres med utvidelse av beiteareal, er etter landbrukssjefens mening ikke noe argument som kan tillegges vekt i vurderinga av denne saka. Formålet med vern av dyrka og dyrbar jord er å bevare og/eller styrke de ressursene landbruket har til disposisjon.

Landbruksdepartementets rundskriv M-4/2003 omhandler de momenter som er nevnt ovenfor, og i hvilken grad disse skal vektlegges ved en avgjørelse. Etter en samlet vurdering er landbrukssjefen kommet til at søkende ikke kan imøtekommes.

I følge rundskriv M-6/2003 fra Landbruksdepartementet: ”Bestemmelser om overføring av myndighet og forskrift om saksbehandling mv. i kommunen etter konsesjonsloven, jordloven, odelsloven og skogbruksloven” er avgjørelse i denne saka delegert til kommunen.

Klagen:

Fradeling av kårbolig begrunnes slik:

  • Er ønskelig for å kunne oppføre ny kårbolig som er mer tidsriktig og lettstelt, som ikke går over tre plan.
  • Har behov for kårbolig pga. dyreholdet.
  • Trenger flere boenheter, for å kunne bosette flere generasjoner på i området.
  • Ønsker å ta hensyn til kulturlandskapet.
  • Ber om bistand til å finne alternativ plassering for to ubebygde tomter.

Nye opplysninger:

Søker har bedt om veiledning for å finne to andre tomter på eiendommen og ISK har gjennomført en befaring med hjemmelshavere og funnet forslag til plassering av to tomter. Disse er kommet inn til administrativ behandling.

Klagen vurderes etter jordlovens §§ 1, 9 og 12, rundskriv M-1/2013 og M-4/2003. Brev fra landbruksminister Lars Peder Brekk datert 2.10.2006.

Vurdering:

Fradeling av tomter og kårhus skal i hht. ny fortolkning kunne gjøres dersom det det ikke er i strid med formålet med jordloven, ikke ligger i tilknytning til tunet eller dyrka mark.

I brev fra Landbruks og matminster Lars Peder Brekk datert 2.10.2006. Praktisering av delingsbestemmelsen i jordlovens § 12. «Fradeling av kårboliger kan tillates, dersom forholdene ligger til rette for dette. Flere momenter vil da være av betydning i den nærmere vurderingen som må skje på kommunalt nivå. Er kårboligen nødvendig for driften av eiendommen, bør den normalt ikke fradeles. Ligger kårboligen i tunområdet, bør den ikke fradeles. Dersom kårboligen ligger i tilknytning til dyrka jord må det vurderes konkret om en slik fradeling vil medføre drifts- og miljømessige ulemper for landbruket, og om disse er av en slik karakter at deling må nektes.»

På denne eiendommen er det søkt om fradeling av tre boenheter. Eksisterende kårbolig, tomt til ny kårbolig og fradeling av ytterligger en boligtomt. Ut fra vurderes dette som en fragmentert nedbygging av kulturlandskapet, selv om tomtene er samlet. Oppstykking av kulturlandlandskapet og areal for øvrig vurderes som uheldig, da det ikke foreligger noen plan for en mer helhetlig utnytting av arealene og er i strid med formålet med jordlovens § 1. 

Når det gjelder behovet for kårbolig, vurderes det å være tilstede. Driften på foretaket er melkeproduksjon i samdrift og sauehold. Disse driftsformene kan kreve flere at det bor flere generasjoner på gården. 

Når det gjelder plasseringen av kårboligen, ligger den på en høyde over beite, men innklemt i selve jordbrukslandskapet. Dersom kårboligen på sikt selges ut av familien, vurderes dette å kunne medføre driftsmessige ulemper i form av klage på støy, støv, lukt etc. Mange opplever at naboene ikke har samme forståelse for landbruksdrift, som det kårfolket/andre med tilknytning til gården har. 

Det er angitt at kårboligen er uhensiktsmessig i forhold til den funksjonen den skal fylle. Det er ikke et argument som kan legges til grunn ved avgjørelse av søknaden. Det er ikke fremkommet opplysninger i klagen som medfører at vedtaket kan eller bør endres. Og det innstilles på avslag på klagen.

 

<<forrige sak | vedtakneste sak>> | ^

Gå til hovedside Innherred samkommune