Gå til hovedside Innherred samkommune Innherred samkommune

Samkommunestyret 09.10.14

sak 24/14

<<forrige sake | vedtakneste sak>>

 

 

1719/94/2 Klage på avslag på søknad om omdisponering av og fradeling av 2,4 dekar dyrkajord og beite til to boligtomter

 

Saksbehandler:

E-post:

Tlf.:

Mariann Hovin

mariann.hovin@innherred-samkommune.no

Arkivref:

 2014/1499 - /1719/94/2 /

 

Saksordfører: (Ingen)

Utvalg

Møtedato

Saksnr.

 

Samkommunestyret

09.10.2014

24/14

 

 

Administrasjonssjefens forslag til vedtak:

Med hjemmel i jordlovens §§ 1 og 9 gis det ikke dispensasjon fra omdisponeringsforbudet og klage på avslag på søknad om omdisponering av inntil 2,4 dekar dyrka jord og beite til boligformål tas ikke til følge, da det ikke er i tråd med formålet med jordloven og dyrka jorda på det omsøkte arealet er av en slik kvalitet at denne er godt egnet til landbruksproduksjon.


Med hjemmel i jordlovens §§ 1 og 12 gis det ikke dispensasjon fra delingsforbudet og klage på søknad om fradeling av to boligtomter på til sammen 2,4 dekar tas ikke til følge, med begrunnelse i at arealet i sin helhet omfatter dyrka jord og beite.

Saken sendes over til Fylkesmannen i Nord-Trøndelag for videre behandling.  

Saksopplysninger:

Opprinnelig saksframlegg:

Avslag på fradeling av to boligtomter fra eiendommen gnr. 94 bnr. 2 i Levanger kommune

Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):

1.   Søknad fra Erle og Lars Waade om deling av grunneiendom, gnr. 94, bnr. 2 i Levanger kommune.

SAKSOPPLYSNINGER:

Saka gjelder fradeling av et areal på 2,4 dekar fra eiendommen gnr. 94, bnr. 2 i Levanger kommune. Formålet med fradelingen er boligtomter. Parsellen ligger i et LNF-område. Eiendommen er bebygd med våningshus, stabbur, driftsbygning med utleiemuligheter.

Fig. 1 Oversiktskart

Klikk for større kart

Kilde: Skog og landskap sine gårdskart 13.5.2014

Fig. 2. Detaljkart

Klikk for større kart

Kilde: Detaljkart fra søknad

Søknaden er vurdert etter jordloven §§ 1,9, og 12, samt rundskrivene M-35/95 M-4/2003 og M-1/2013.

VURDERING:

Formålet med jordloven er å ivareta produksjonsressursene slik at det gagner samfunnet og de som har sitt yrke i jordbruket. Jordlovens utgangspunkt er at dyrka jord ikke skal tas ut av produksjon: ”Dyrka jord må ikkje brukast til føremål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon.” (Første setning i § 9.). Dyrkajord og beite er underlagt et vern, som skal i vareta denne produksjonsressursen, slik at den kan brukes i fremtiden. Riktig nok finnes det unntaksbestemmelser, jfr. § 12, men dette skal være unntaksvis, og det understrekes i flere rundskriv o.l. fra Landbruksdepartementet at dette skal håndheves strengt. I dette tilfellet vil det utelukkende medgå dyrka jord og beite til begge parsellen. Innherred samkommune kan ikke se at dette er i samsvar med formålet med jordloven og følgelig vil søknad om omdisponering av dyrka jord og beite avslås.

I henhold til jordlovens § 12 kan det gis samtykke til deling dersom det er i tråd med formålet med jordloven. Formålet med jordlovene er å ivareta produksjonsressurser for de som lever av landbruket og som de kan benytte til inntekts ervervelse. Videre samfunnsmessig interesse å bevare den beste matjorda i landet til nettopp matproduksjon. Det betyr at dersom det inngår store deler med dyrka eller dyrkbar jord skal en fradelingssøknad avslås.

Det skal videre tas hensyn til om deling kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området, til godkjente planer for arealbruken etter plan- og bygningsloven og hensynet til kulturlandskapet. I dette tilfellet vurderes det slik at en oppbygging av et mini boligfelt ikke vil bidra til å ivareta kulturlandskapet med beiter, rabber etc.

I følge rundskriv M-6/2003 fra Landbruksdepartementet: ”Bestemmelser om overføring av myndighet og forskrift om saksbehandling mv. i kommunen etter konsesjonsloven, jordloven, odelsloven og skogbruksloven” er avgjørelse i denne saka delegert til kommunen.

LANDBRUKSSJEFENS VEDTAK:

Med hjemmel i Jordlovens §§ 1 og 9, 12 Landbruksdepartementets rundskriv M-35/95, M-4/2003, M-1/2013,  M-6/2003 og delegasjonsreglementet i Innherred samkommune gis med dette Erle og Lars Waade avslag på søknaden om omdisponering av 2,4 dekar dyrka jord og beite til boligformål fra eiendommen gnr. 94, bnr. 2 i Levanger og avslag på fradeling av 2,4 dekar stor parsell fra eiendommen gnr. 94, bnr. 2 i Levanger.

Vedtaket begrunnes med at det inngår dyrka jord og beite i tomtene, noe som er ikke er i samsvar med å gi dispensasjon fra omdisponeringsforbudet og delingsforbudet i jordloven.  

Dette vedtaket kan påklages iht forvaltningslovens regler. Eventuell klage sendes kommunen innen 3 uker etter mottagelsen av vedtaket.

KLAGEN:

Klagen er fremsatt til Innherred samkommune innen klagefristens utløp og lyder:

Vi ønsker å benytte oss av klageretten, og klager derfor avslag på fradeling videre. Vi har ikke ytterligere informasjon i saken men ber om at følgende forhold kommer klart fram, vektlegges og forklares i saksbehandlingen:

-Det omsøkte området har grenser inntill to andre boligtomter

-Det omsøkte området er svært grunnlent og bratt

-Det omsøkte området ligger mellom to veier - og framstår som en lang smal stripe

-Jeg som eier og driver av eiendommen mener at dette ikke skaper problemer i forhold til driften av eiendommen

-De som bor i området er ikke imot utbyggingen

-Parsellene vil ikke på noen av sidene grense direkte mot landbruksareal - parsellene grenser mot vei og mot privateiendommer

-Området har ikke vært i bruk for landbruk de siste 10 årene

-Det vil ikke bli bruk for å opparbeide mer vei, eller ha flere innkjørsler

-Etter vår mening, og sikkert mange andres vil det passe godt med noen bolighus i forhold til kulturlandskapet

Klagen er vurdert etter jordloven §§ 1,9, og 12, samt rundskrivene M-35/95 M-4/2003 og M-1/2013.

Vurdering:

Det omsøkte arealet er i gårdskart registrert som beite og fulldyrka jord. En omdisponering av beite og fulldyrka jord skal godkjennes av kommunen i hht til jordlovens § 9. Rundskriv M-35/95, som omhandler jordlovens formål. Det overordna målet med jordloven er å sikre at arealressursene brukes i tråd med storsamfunnets og landbruksnæringas behov for produksjonsressurser. Ressursene skal ha slikt vern at de tilgodeser dagens og fremtidige generasjoners behov for produksjonsressurser. Med et mål om økt matproduksjon i Norge innen 2020 er det ikke tvil om at de meste av jordbruksarealene i landet må i hovedsak benyttes til matproduksjon. Dyrka jorda i Skogn og stort sett ellers i Levanger er av en slik kvalitet at den er å regne som noe av den beste produksjonsressursen i landet.

Jordlovens § 9 gir rom for omdisponering av dyrka jord i gitte tilfeller. Da skal driftsmessige ulemper vurderes, som skal være av et vist omfang før de blir hensyntatt, endringer av kulturlandskapet skal det tas i hensyn til, og om omdisponeringen er av samfunnsmessig betydning. Videre skal det tas hensyn til godkjente planer for arealbruken på parsellene. Disse tilfellene er belyst i M-1/2013, understøttet av M-35/95 og M-4/2003. Når det gjelder driftsmessige ulemper, kan man i dette tilfellet si at arronderingen vil bli vesentlig forringet, videre må de som bor på tomtene påregne seg ulemper i form av støy og støv fra landbruksdrift. Og de driftsmessige ulempene er ikke av en slik karakter at de kan betegnes som alvorlige. Med samfunnsmessig betydning menes grunn til skoler, idrettsanlegg, etc. 

Det omsøkte området har grenser inntil to andre boligtomter og etter grunneiers mening, og sikkert mange andres vil det passe godt med noen bolighus i forhold til kulturlandskapet. Med dette vil det oppstå en ytterligere nedbygging av dyrka jord og beite og en fortetting av boligeiendommer i området. En slik fortetting med boliger er en fragmentert nedbygging av dyrka jord og beite og av kulturlandskapet. En omdisponering og fradeling vil bidra til et enda større brudd i kulturlandskapsbildet, som her er dominert av gras og kornproduksjon, i spredt beitedyr. Søker har tidligere fått fradelt en tomt i området, som skal benyttes til kårbolig for bruket senere. Tomten er bebygd.

Det omsøkte området er grunnlent og delvis bratt. Tomtene ligger i et område, som Innherred samkommune vurderer å egne seg som beite og er fullt nyttbart til landbruksformål. En omdisponering av dette arealet er ikke i tråd med formålet i jordlovens §§ 1 og 9, som sier at landbruksjord, og at dyrkajord skal ha et sterkt vern. Og dyrka jord skal vernes til fremtidige generasjoners behov for areal og produksjonsressurs. Fordi om foretaket og dagens eier ikke ser behovet og nytteverdien av arealet i dag, kan fremtidige generasjoner komme til å gjøre det og ha bruk for arealet i sin produksjon. Det omsøkte området ligger mellom to veier - og framstår som en lang smal stripe. Arealet kan like fullt benyttes som beite.  

At eier og driver av eiendommen mener at en omdisponering og fradeling av tomter, ikke skaper problemer i forhold til driften av eiendommen i dag er et moment som tillegges vekt. Det vises til vurdering av fremtidige generasjoners behov for arealressurser til matproduksjon. Fordi om behovet til dagens eier av landbrukseiendommen mener det er forsvarlig, vil det i fremtiden kunne bli behov for dyrka jorda og beiteressursen som er omsøkt nedbygd.

Parsellene vil ikke på noen av sidene grense direkte mot landbruksareal - parsellene grenser mot vei og mot privateiendommer. Dette medfører riktighet, men likevel er det en nærhet til landbruksareal i drift.

Området har ikke vært i bruk for landbruk de siste 10 årene. Arealet er ei «rein», som det ikke har vært bruk for i driften på gården, som inntil nylig har vært korn og svineproduksjon. Med en annen drift på gården, kan det bli bruk for arealet.

At de som bor i området er ikke imot utbyggingen og det vil ikke bli bruk for å opparbeide mer vei, eller ha flere innkjørsler, er et moment jordlovsmyndigheten ikke har anledning og hensynta i h.h.t. lov og rundskriv.

Når det gjelder godkjente planer for bruk av arealet er dette området innenfor LNFR-formåle og kommuneplanens arealdel og i h.h.t. bestemmelsene der, skal ikke boliger bygges på dyrka eller dyrkbar jord.

Når det gjelder bestemmelse i jordlovens § 12 er det nå åpnet for fradeling av arealer som ikke kan benyttes til landbruksformål, dersom det er ønskelig å øke/opprettholde bosettingen i et område. Etter en samlet vurdering av klagen finner administrasjonen i Innherred samkommune det riktig å foreslå å opprettholde vedtaket og begrunner det med at dyrka jord og beite skal ha et sterkt vern og at omdisponeringen av dyrka jord og beite til boligformål ikke er i tråd med formålet med jordloven og bestemmelsene i kommuneplanens arealdel.

Gå til topp

 

<<forrige sake | vedtakneste sak>>| ^

Gå til hovedside Innherred samkommune