Gå til hovedside Innherred samkommune Innherred samkommune

Samkommunestyret 06.10.17

sak 36/17

<<forrige sak | vedtakneste sak>>

 

Klage på avslag på konsesjonssøknad for å ikke oppfylle boplikten personlig - 1719/336/1 Vandsvik nedre - Aslaug og Odd Wandsvik

Saksbehandler:

E-post:

Tlf.:

Mariann Hovin

mariann.hovin@innherred-samkommune.no

Arkivref:

 2017/596 - /1719/336/1

Saksordfører: (Ingen)

Utvalg

Møtedato

Saksnr.

 

Samkommunestyret

06.10.2017

36/17

 

 

 

Administrasjonssjefens forslag til vedtak:

Med hjemmel i Konsesjonsloven § 5 og 9 avslås klagen fra Odd og Aslaug Wandsvik på at de ikke får konsesjon for å ikke tilflytte og bebo eiendommen gnr. 336 bnr. 1 på Ytterøy i Levanger kommune. Begrunnelsen for å avslå klagen er at Innherred samkommune ønsker at hjemmelshaver skal bebo sine landbrukseiendommer og dermed sikre lokal ressursforvaltning av landbruksressursene, videre er bruket av en slik størrelse at det kan drives selvstendig, noe som kan gi grunnlag for bosetting og sysselsetting av en familie på eiendommen.

Klagen sendes over til Fylkesmannen i Nord-Trøndelag for videre behandling. Parten i saken vil bli kontaktet av Fylkesmannen for å gi evnt. Innspill til den endelige klagebehandlingen.

**** slutt på innstilling – ikke slett dette Vedlegg:

Ingen

1

E-post korrespondanse vedr. 1719/336/1 PDF

2

Søknad om utsettelse av boplikt - 1719/336/1 Vandsvik nedre - Aslaug og Odd Wandsvik

3

Klage på vedtak - Søknad om utsettelse av boplikt - 1719/336/1 PDF

4

Søknad om varig fritak av boplikt - 1719/336/1 Vandsvik nedre - Aslaug og Odd Wandsvik PDF

5

Søknad om varig fritak av boplikt - 1719/336/1 Vandsvik nedre - Aslaug og Odd Wandsvik PDF

6

Bilder fra Vandsvik Nedre PDF

7

Tilleggsopplysninger - konsesjonssøknad for Vandsvik Nedre PDF

8

Søknad om konsesjon uten personlig boplikt - 1719/336/1 Vandsvik nedre - Odd Wandsvik PDF

9

Søknad om fritak fra boplikt - 1719/336/1 Vandsvik nedre PDF

11

Søknad om konsesjon uten personlig boplikt - 1719/336/1 Vandsvik nedre - Odd Wandsvik PDF

12

Brev PDF

 

Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):

Ingen

Saksopplysninger:

Odd og Aslaug Wandsvik kjøpte eiendommen av Odd Wandsvik sin bror i. De har søkt om utsettelse på boplikten tre ganger og alltid rettidig i forhold til tidsfrist og tidligere utsettelser. Denne gangen søker de om et varig fritak fra boplikten.

Søknaden ble fremmet til politisk behandling i Innherred samkommunestyre og søkerne fikk avslag på sin søknad. Se vedlegg.

Søkeren har fremmet klage på vedtaket den, klagen vurderes å være fremsatt rettidig.

Hovedmomentene i klagen:

Hensynet til bosettingen i området. Det er tre boenheter på eiendommen og alle har vært og er utleid i perioden som Odd og Aslaug Wandsvik har eid eiendommen. Dette betyr at de har bidratt til å opprettholde/styrke bosettingen på Ytterøya slik konsesjonslovens intensjon med boplikt er.

Om sysselsetting

Odds bror var arbeidsledig på tidspunktet Odd og Aslaug overtok gården. Han ble ansatt og lønnes gjennom Levanger Avløserlag. Han bor ikke på eiendommen, men på en eiendom som er fradelt denne eiendommen. Han er utdannet sivilagronom og har bidratt til drifta på eiendommen, sammen med Odd som har tilbragt halve året på eiendommen i de tre siste årene.

Om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning

Både administrasjon og ordfører i Levanger/ Innherred samkommune mener at eiendommen drives godt og har gitt uttrykk for det. På eiendommen drives det aktivt med kjøttproduksjon av Limousin, som er godkjent som en avlsbesetning. Det er et stort underskudd på norsk storfekjøtt. Odd og Aslaug Wandsvik finner det meningsfylt å bidra i denne sammenhengen.

De er overrasket over at de overstående momentene, bosetting og sysselsetting, ikke ble tillagt vekt i behandlingen, men at lovens skulle tolkes bokstavelig. De føler seg tvunget til å selge gården, da er det mulig at deler av buskapen blir slaktet ned, og 10 år avlsarbeid vil bli slaktet. Videre kan eiendommen bli solgt som tilleggsjord til en kornbonde eller en melkebonde på øya som er ute etter tilleggsjord, vil det da bli bosetting på eiendommen? Og vil en slik løsning få innvilget konsesjon.

Klagen er vurdert etter konsesjonsloven

Vurdering:

Konsesjonslovens § 5, annet ledd

Ved erverv av bebygd eiendom hvor fulldyrka og overflatedyrka jord er mer enn 35 dekar, eller eiendommen består av mer enn 500 dekar produktiv skog, er konsesjonsfriheten etter første ledd nr. 1 og 2 betinget av at erververen bosetter seg på eiendommen innen ett år og selv bebor den i minst 5 år. Som bebygd eiendom regnes her eiendom med bebyggelse som er eller har vært brukt som helårsbolig. Det samme gjelder eiendom med bebyggelse som ikke er tatt i bruk som helårsbolig, herunder eiendom med bebyggelse under oppføring dersom tillatelse til bebyggelse er gitt med sikte på boligformål. Erverver gjenlevende ektefelle eiendom fra sin avdøde ektefelle som eier eller ved uskifte, skal botiden gjenlevende har gjennomført før overtagelsen regnes mot plikttiden.

Konsesjonslovens § 9

§ 9.(særlige forhold for landbrukseiendommer)

Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det legges særlig vekt på:

1.

om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området,

2.

om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning,

3.

om erververen anses skikket til å drive eiendommen,

4.

om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet.

Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis dersom det ved ervervet oppstår sameie i eiendommen, eller antallet sameiere økes.

Det kan gis konsesjon til selskaper med begrenset ansvar. Det skal legges vekt på hensynet til dem som har yrket sitt i landbruket.

Første ledd nr. 3 og § 9 a gjelder ikke sak der nær slekt eller odelsberettiget søker konsesjon fordi de ikke skal oppfylle boplikten etter § 5 andre ledd. I slik sak skal det i tillegg til første ledd nr. 1, 2 og 4 blant annet legges vekt på eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforhold. Søkerens tilknytning til eiendommen og søkerens livssituasjon kan tillegges vekt som et korrigerende moment.

Fra rundskriv M-3/2017

Konsesjonsloven § 9 fjerde ledd sammenholdt med første ledd angir de momenter som tillegges vekt dersom en odelsberettiget eller nær slekt søker konsesjon fordi boplikten etter konsesjonsloven § 5 annet ledd ikke skal oppfylles.

 

Det følger av § 9 fjerde ledd første punktum, jf. § 9 første ledd, at det skal det legges særlig vekt på hensynet til bosettingen, en driftsmessig god løsning, helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Det skal ved konsesjonsvurderingen i slike tilfeller ikke legges vekt på de hensyn som er nevnt i § 9 første ledd nr. 3 og § 9 a (hvorvidt erververen anses skikket til å drive eiendommen og pris).

 

I § 9 fjerde ledd annet punktum er det fastsatt at det skal legges vekt på eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforholdene. Momentene skal ikke tillegges særlig vekt, jf. omtalen av dette i punkt 8.2.1. Den forståelse som er lagt til grunn ved anvendelsen av begrepene i odelsloven § 27 a som oppheves ved lovendringen i 2009, skal videreføres.

Med ”eiendommens størrelse” siktes det til eiendommens totalareal på samme måte som begrepet bruksstørrelse i tidligere odelslov § 27 a. Av større betydning ved avveiningen er likevel størrelsen på det produktive arealet og dets avkastningsevne. En stor landbrukseiendom kan ha begrenset med produktive arealer, typisk store fjelleiendommer med lite produktiv skog, beitearealer eller andre ressurser, eller avkastningsevnen knyttet til ressursene kan være marginal som følge av skogen for eksempel ligger i et verneområde.

 

En vurdering av ”eiendommens avkastningsevne” bygger på en framtidsrettet vurdering av hva som er påregnelig avkastning. Produktive arealer vurderes på bakgrunn av arealenes landbruksmessige produksjonsegenskaper. Også påregnelig avkastning utover tradisjonelle landbruksinntekter må trekkes inn, herunder avkastning fra tilliggende rettigheter som for eksempel jakt og fiske, turisme og utleie av hytter.

 

Det skal legges vekt på ”husforholdene” på eiendommen. Ved denne vurderingen skal alle bygningene som står på eiendommen tas i betraktning. Boplikt etter konsesjonsloven § 5 annet ledd gjelder eiendom som er eller har vært brukt som helårsbolig. Momentene i konsesjonsloven § 10 som gjelder konsesjonsvurderingen ved lokal forskrift om nedsatt konsesjonsgrense er veiledende for vurderingen. Er det dårlige husforhold på eiendommen, må en følgelig vurdere om eiendommen er egnet til, og kan fungere som boplass. Ved denne vurderingen må det sees hen til eiendommens beliggenhet, muligheter for oppgradering til vanlig god standard med innlagt strøm, vann og kloakk, veiforhold til eiendommen m.m. Det må videre tas stilling til om det er påregnelig at andre vil erverve eiendommen til boligformål.

 

Etter § 9 fjerde ledd tredje punktum kan det legges vekt på eierens ”tilknytning til eiendommen og søkerens livssituasjon”. Disse momentene kan bare tillegges vekt som korrigerende moment. Dette innebærer at det ikke er hensynet til eier som skal være avgjørende for avveiningen. Bare hvis den samlede vurderingen av de øvrige momentene etterlater tvil om hvordan samfunnsinteressene best kan ivaretas, kan livssituasjonen eller tilknytningen etter omstendighetene bli avgjørende.

 

Søkers tilknytning til eiendommen kan være av ulik karakter. En søker som er oppvokst på gården vil ofte ha sterk tilknytning til den, men også annen form for tilknytning som for eksempel besøk i ferier, familietilknytning m.m omfattes av uttrykket. Eksempler på at hensynet til søkers livssituasjon gjør seg gjeldende kan være forhold knyttet til arbeids- eller utdannelsessituasjon, familiære, helsemessige eller andre sosiale forhold. Den forståelse som er lagt til grunn ved anvendelsen av disse uttrykkene etter odelsloven § 27 a, skal videreføres.

Hensynene som er nevnt i § 9 fjerde ledd er ingen uttømmende oppramsing av hvilke hensyn som er relevante ved vurderingen. Bestemmelsen må dessuten ses i sammenheng med konsesjonsloven § 11 som gjelder konsesjonsvilkår. Se omtale av konsesjonsvilkår i punkt 8.4.

Innherreds samkommune fastslår at dette er en eiendom som omfattes av konsesjonslovens bestemmelser om boplikt i hht arealgrensen oppstilt i § 5 annet ledd. Videre vurderes eieren å ha en nær tilknytning til eiendommen.

Ved vurdering om konsesjons skal gis, når eier ikke har til hensikt å oppfylle boplikten og har ervervet eiendommen konsesjonsfritt vha slektskap legges § 9 pkt. 1, 2 og 4 til grunn:

1. Hensyn til bosetting

2. Ervervet innebærer en driftsmessig god løsning

3. (….)

4. Om ervervet ivaretar hensynet til en helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet

I dag er eiendommen bosatt ved hjelp av utleie. Alle tre boenheten er utleid og husene på eiendommen vedlikeholdes godt. Eiendommen er slik sett beboelig. Ytterøy er et lite samfunn, med stor arbeidsinnvandring og det er ønskelig å ha boenheter til de som kommer dit og jobber, samtidig som det er viktig med fastboende på øya, slik at det blir en fast bosetting der for å opprettholde det livskraftige samfunnet som Ytterøy er. Dett er det tyngste argumentet for å krev at boplikten opprettholdes personlig for Odd og Aslaug Wandsvik.

At Odd og Aslaug Wandsvik har eid eiendommen og utviklet den i de årene de har eid den. Slik at deres innvirkning på gården har utelukkende vært positiv for å utnytte ressursene og kulturlandskapet på eiendommen på en helhetlig måte. Eiendommen drives i dag som et bruk, hvor det hentes lønnsinntekt til en person fra driften. Det medfører at eiendommen kan gi sysselsetting for en familie som ønsker å bosettes seg og drive landbruksdrift på Ytterøya.

Søkers livssituasjon og tilknytning til eiendommen er ikke tillagt korrigerende vekt.

Konklusjon

Søknaden om konsesjon for å ikke kunne/ville oppfylle boplikten ble fremmet til politisk behandling, da Innherred samkommune ikke har en klar forvaltningspraksis på denne type saker. Innherred samkommunestyre var tydelige på at de ønsket at de som eide landbrukseiendommer med boplikt skal bo på eiendommen selv og selv oppfylle boplikten. Noe de har anledning til å sette som krav i konsesjonsbehandlingene. Dette tydelige signalet vil administrasjonen i Innherred samkommune etterfølge. Og administrasjonen innstiller på at det gis avslag på søknad om konsesjon for å ikke kunne/ville oppfylle boplikten på eiendommen med hjemmel i konsesjonsloven. Klagen tas ikke til følge og sendes til Fylkesmannen i Nord-Trøndelag for videre behandling.

 

Gå til topp


<<forrige sak | vedtakneste sak>>

Gå til hovedside Innherred samkommune