Gå til hovedside Innherred samkommune Innherred samkommune

Samkommunestyret 06.10.17

sak 37/17

<<forrige sak | vedtakneste sak>>

 

Klima og Miljøstrategi

Saksbehandler:

E-post:

Tlf.:

Øystein Lunnan

oystein.lunnan@levanger.kommune.no

74052707

 

Arkivref:

 2017/6782 - /

 

 

Saksordfører: (Ingen)

Utvalg

Møtedato

Saksnr.

 

Samkommunestyret

06.10.2017

37/17

 

 

Administrasjonssjefens forslag til vedtak:

Samkommunestyret foreslår at disse strategiene for klima og miljø blir tatt inn i neste revisjon av kommuneplanens samfunnsdel.

  • Minske transportbehovet i og rundt våre tettsteder
  • Overgang til utslippsfrie transportmidler, det vil si el og hydrogen som energibærere.
  • Minske energibehovet i bygningsmassen og bruke fornybar energi til oppvarming.


Samkommunestyret forventer at disse strategiene viser seg i konkrete tiltak i kommunedelplaner og ved kommende års budsjett og økonomiplan.

Vedlegg:

Ingen

Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):

Ingen

Saksopplysninger:

Levanger og Verdal har utgåtte planer for klima og miljø. De er både utgått på dato fordi de ikke passer inn i dagens plan og styringssystem og har en form og språk som vi ikke bruker i dagens system og fordi de ikke er faglig oppdaterte.

Dagens planer tar også i for liten grad tak i kommunens handlingsrom på området.

Det har de siste åra vært etterspørsel etter nye planer for klima og miljø, og denne saken svarer opp det.

Det har vært orientering i og workshop i Samkommunestyret for å få innspill til og for å gå gjennom fagfeltet underveis.

Det er behov for 3 viktige avklaringer i saken:

  1. Om en skal løse det gjennom en strategi i kommuneplanens samfunnsdel eller som egen temaplan. (Gitt strategi vil vedtak i denne saken være et tydelig innspill til revidering samfunnsdel).
  2. Forholdet mellom en felles strategi for klima og miljø for Verdal og Levanger og ulike tiltaksprioriteringer i de to kommunene.
  3. Det er lagt hovedvekt på klima i denne saken, mens tradisjonelle miljøspørsmål ikke er tatt opp. Det gjelder for eksempel vanndirektivet, hvordan forvalter vi ferskvann i kommunene, avfall og gjenbruk, andre ressurs og forurensningsspørsmål.

Økning i CO2 i atmosfæren har skapt økt temperatur på jordkloden, og utviklinga er stor. FNs klimapanel har beskrevet dette godt, og det er stadig internasjonale klimamøter. Slik er forståelsen av CO2økninga som denne generasjonens største problem etablert.

Virkningen av CO2 utslipp er globalt, og det betyr ikke noe hvor utslippet er. Dette er grunnleggende forskjellig fra lokal og regionforurensing gjennom NOx gasser, SO» utslipp og svevestøv i byer. Det betyr også at det er den globale virkningen av våre handlinger som betyr noe, og ofte er det kompliserte årsakskjeder som gjør at å finne denne slutteffekten av en handling er vanskelig.

Norges forpliktelser er på utslipp i Norge, og Norge har et mål om å være et lavutslippssamfunn i 2050. I forslag til klimalov presiserer regjeringen at en ambisiøs politikk også må være fornuftig internasjonalt.

Norges utslipp fordelt på kilder over tid viser dette:

 

Utslippa var i 2015 beregna til 53,9 mill tonn CO2 (i ekvivalenter), og anslaget i et lavutslippssamfunn, som målet er i 2050, er 7-12 mill tonn eller ca 80% reduksjon av dagens utslipp. Figuren viser at transport, industri og olje og gassutvinning er de 3 store kildene, og hovedvekta av reduksjoner må da tas her.

Norge har økt sine utslipp med 3-4 % etter 1990. Dette trass i at vi har hatt mye fokus på og brukt mye penger på å senke utslippene. Andre sammenlignbare land hadde mye mer fossilt brensel til oppvarming i 1990 enn Norge, og har hatt nedgang i utslippa samme periode. Årsakene ligger videre dels i at oljeutvinninga har gitt økte utslipp, men også i at velstanden har økt. Medianinntektene til en norsk husholdning er dobla de siste 10 år og det gir direkte økt forbruk med tilhørende økt CO2 utslipp. Dette er begge ting som ligger utenfor kommunalt handlingsrom.

Vår oppgave som kommune og lokalsamfunn er da å omsette dette i handlinger med 2050 og lavutslipp som retninger, og ta med oss at det skal være fornuftig globalt.

Vurdering:

Administrasjonssjefen vurderer det slik at det er mest i tråd med intensjonen i plan og styringssystem, og slik mest hensiktsmessig å velge klima og miljøstrategi og ikke egen plan. I planstrategien som ble behandlet av samkommunestyret 23.03.2017 ble dette fulgt opp.

Det er da grunn til å peke på at midlene fordeles i økonomiplan, og at ansvaret for sammenheng mellom strategi her og tiltak i økonomiplan vanligvis ligger i en kommunedelplan. Den mangler foreløpig for denne sektoren, og ansvaret ligger foreløpig på kommunalsjef.

Av de 3 sektorene med store CO2 utslipp i Norge, er det transport som angår oss mest. Å senke behovet for transport er viktig, kanskje den viktigste oppgaven. Boliger nært sentrum og trafikknutepunkt, tilrettelegging for både kollektiv trafikk, sykling og gående er de opplagte positivt lada tiltakene. Trolig må en supplere med noen mer negativt lada tiltak som restriktiv parkering.

Videre vil overgang til mer klimavennlige energikilder for transport komme. Utsagnet om at framtida er elektrisk er lett å se. Utvikling av hydrogenbiler kan være en god løsning for mer grisgrendte strøk. Elektrifisering av Trønderbanen er ikke kommunens prosjekt, men vil føre regionen i rett retning.

For begge disse sidene har kommune handlingsrom til å gjøre noe, både samfunnsplanlegging etter klimahensyn og å bruke klimavennlige energikilder i egen produksjon.

Kommunene har tradisjonelt vært energifokusert og jobba mye med energisparsomme løsninger i bygninger. Dette er og har vært riktig av flere årsaker, og vi skal fortsette med det. Likevel er det rett å si at bygninger står for en liten del av Norges CO2 utslipp.

Gå til topp


<<forrige sak | vedtakneste sak>>

Gå til hovedside Innherred samkommune