Gå til hovedside Innherred samkommune Innherred samkommune

Samkommunestyret 06.10.17

sak 40/17

<<forrige sak | vedtakneste sak>>

 

Stillinger på forebyggende avd. i Innherred brann og redning

Saksbehandler:

E-post:

Tlf.:

Rigman Pents

rigpen@innherred-samkommune.no

 

 

Arkivref:

 2017/6537 - /

 

 

Saksordfører: (Ingen)

Utvalg

Møtedato

Saksnr.

 

Samkommunestyret

06.10.2017

40/17

 

Administrasjonssjefens forslag til vedtak:

For at Innherred samkommune skal kunne tilfredsstille kravene i forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen, samt drive et aktivt forebyggende arbeid for å redusere brannrisiko og samarbeide med andre kommunale og statlige etater for å forbedre livskvaliteten til innbyggerne bør det opprettes to nye stillinger på forebyggende avdeling.

Vedlegg:

Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):

  • Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen.
  • Forskrift om brannforebygging.
  • Samarbeid mellom kommunale tjenesteytere om brannsikkerhet for risikoutsatte grupper
  • Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m.
  • Kommunale utleieboliger – risikoreduksjon

Saksopplysninger:

Innherred brann og redning har i flere år vært underbemannet i forhold til brann- og eksplosjonsvernloven og forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen.

I henhold til § 3-2 Kapasitet, kompetanse og dimensjonering:

Brannvesenets forebyggende avdeling skal være slik bemannet og ha slik kompetanse at de krav som stilles til brannvesenets gjennomføring av forebyggende og kontrollerende oppgaver oppfylles.

Det skal utføres minst ett årsverk brannforebyggende arbeid etter forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn pr. 10.000 innbyggere i kommunen eller brannvernregionen.

Andre forebyggende oppgaver brannvesenet påtar seg krever ytterligere ressurser.

I Innherred samkommune er det per 30.6.17, 14.942 innbyggere i Verdal og 19.932 innbyggere i Levanger. Dette tilsier at det på forebyggende avd. skal være 3,5 stilling og den består i dag av 2 stillinger i tillegg til avd. leder. Tar en med Frosta kommune med 2618 innbyggere som kjøper forebyggende tjenester av Innherred samkommune så skal det være totalt 3,7 stillinger på forebyggende avd.

I brev fra DSB den 9. februar 2017 er de helt klar på hvor mange stillinger Innherred brann og redning skal ha på forebyggende avd:

Det neste spørsmålet er om leder forebyggende regnes inn i antall årsverk pr. 10.000 innbyggere?

Svaret er nei. Leder forebyggende kommer i tillegg til antall årsverk forebyggende. Innherred skal således ha 1 leder forebyggende pluss 3,5 årsverk forebyggende personell, pluss 0,2 årsverk i Frosta hvis kommunen kjøper denne tjenesten av Innherred brann og redning. (Innbyggertallet pr. 01.01.2016 for de tre kommunene er 37.126). (Hele brevet ligger vedlagt saken).

På grunnlag av dette og for å få til et enda bedre forebyggende arbeid, og også et bedre samarbeid med andre enheter i kommunene på det brannforebyggende arbeidet. ønsker brann og redning å få tildelt midler til å opprette to nye stillinger innen det forebyggende arbeidet. Lønnskostnadene vil være ca. 650.000,- per person. 

Tre av fire personer som omkommer i brann tilhører en såkalt risikoutsatt gruppe. Ni av ti i disse risiko-gruppene omkommer i eget hjem, og mange mottar tjenester i hjemmet fra kommunen. Økt samarbeid og god kommunikasjon mellom ulike kommunale tjenesteytere er viktige forutsetninger for systematisk brannforebygging.

Fakta om dødsbranner

  • I gjennomsnitt omkommer årlig 63 personer i brann (1979–2016), men det synes å være en synkende tendens i antall dødsbranner.
  • 75 prosent tilhører en risikoutsatt gruppe.
  • 80–90 prosent omkommer i bolig.
  • Flere menn enn kvinner omkommer i brann.
  • Brannhyppigheten hos eldre over 70 år er nesten fem ganger høyere enn hos befolkningen for øvrig.
  • Komfyrbranner er en vesentlig årsaksfaktor.
  • Flere av de som har omkommet i brann mottok helse- og omsorgstjenester fra kommunen. 

I Norge er personer i risikoutsatte grupper over­representert i boligbranner med dødelig utfall. Som følge av en rekke reformer har ansvar og oppgaver blitt overført fra spesialisthelsetjenesten til kommunene, og de kommunale hjemmetjenestene har fått brukergrupper med mer faglig krevende og komplekse medisinske og psykososiale behov. Dette medfører at langt flere personer med høyere risiko for å omkomme i brann bor i egen bolig eller omsorgsbolig enn tidligere. Brannsikkerheten i et privat hjem er i mange tilfeller dårligere tilpasset den enkeltes behov enn den er i en offentlig institusjon, og utgangspunktet i bygningsregelverket er at beboeren skal kunne redde seg ut av boligen ved egen hjelp dersom det skulle oppstå en brann.

En utvikling med flere hjemmeboende personer i risikoutsatte grupper vil kunne medføre en bety­delig økning i antall omkomne i boligbrann dersom det ikke gjøres målrettede tiltak. Samarbeid mellom kommunale tjenesteytere som er i kontakt med personer i risikoutsatte grupper er et viktig tiltak for å bedre brannsikkerheten hos disse.

 

 Kommunen er ilagt en rekke oppgaver etter flere regelverk som retter seg mot de risikoutsatte gruppene, og som direkte eller indirekte også skal ivareta brannsikkerheten deres. I forskrift om brannforebygging § 14. kartlegging av risiko for brann står det;

Kommunen skal kartlegge sannsynligheten for brann og konsekvensene brann kan få for liv, helse, miljø og materielle verdier i kommunen. Kommunen skal herunder kartlegge utsatte grupper i kommunen som har en særlig risiko for å omkomme i eller bli skadet av brann, og brannobjekter der brann kan føre til tap av mange menneskeliv.

Videre i § 15. planlegging av det forebyggende arbeidet; Kommunen skal fastsette satsingsområder og planlegge samarbeid og tiltak for å redusere den kartlagte risikoen for brann på en effektiv måte. Satsningsområdene og tiltakene skal prioriteres og begrunnes.

§ 16. Gjennomføring av det forebyggende arbeidet: Kommunen skal gjennomføre tiltak i samsvar med planen for det forebyggende arbeidet, og på bakgrunn av hendelser, bekymringsmeldinger og lignende som gir ny kunnskap om risikoen for brann.

§ 19. Andre tiltak mot brann: Kommunen skal motivere og samarbeide med aktuelle aktører for at de skal bidra til å redusere sannsynligheten for og konsekvensene av brann. Kommunen skal fremme brannsikkerhet gjennom kommunale og regionale planleggings- og beslutningsprosesser.

Kommunen skal bidra til å innhente og formidle kunnskap om:

  • Hvordan branner starter og sprer seg.
  • Kjennetegn ved personer som omkommer og blir skadet i brann.
  • Kjennetegn ved byggverk og bygningsmiljø som blir involvert i branner.
  • Hvilke forebyggende og beredskapsmessige tiltak som påvirker forløpet og utfallet av branner. 

Helse- og omsorgstjenestelovens pålegger kommunen å sørge for at personer som oppholder seg i kommunen tilbys nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester. Dette ansvaret omfatter også skadeforebyggelse, herunder forebygging av skade som følge av brann. 

DSB og helsedirektoratet har utgitt en veileder* som heter; Samarbeid mellom kommunale tjenesteytere om brannsikkerhet for risikoutsatte grupper. I definisjonen i kapittel 1.2.1:.

Kommunen skal også sørge for at personer som oppholder seg i kommunen tilbys nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester. Ansvaret omfatter også forebygging av skade som følge av brann. Kommunens oppgaver og ansvar etter brann­regelverket og helseregelverket beskrives nærmere i kapittel 3.

Denne veilederen skal være et hjelpemiddel i kommunens arbeid med å sørge for god brannsik­kerhet hos personer i risikoutsatte grupper som bor hjemme i egen bolig, herunder omsorgsbolig eller annen kommunal bolig.

Videre står det i Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) § 3-1. Kommunens overordnede ansvar for helse- og omsorgstjenester; denne pålegger kommunen å sørge for at personer som oppholder seg i kommunen tilbys nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester. Dette ansvaret omfatter også skadeforebyggelse, herunder forebygging av skade som følge av brann. 

I veiledning utgitt av KLP som heter: Kommunale utleieboliger – risikoreduksjon er det i kapittel 6; Krav til brannsikring og andre skadeforebyggende tiltak informert om behovet for sikkerhetstiltak for å redusere brannrisiko. Her bør brann og redning være en viktig medspiller for å gjennomføre evaluering av boenhet og hva som er behovet for å oppgradere for å ivareta brannsikkerheten. 

 *Veilederen er en oppfølging av NOU 2012:4 Trygg hjemme: Brannsikkerhet for risikoutsatte grupper (NOU Trygg hjemme) og rapporten «Brannsikkerhet for risikoutsatte grupper: Samarbeidsmuligheter mellom kommunale tjenesteytere» (2014). 

Innherred brann og redning fikk midler fra brannløftet/ gjensidigestiftelsen til å starte opp et prosjekt for å redusere brannrisikoen hos risikogrupper. Her ble brann tildelt midler for å ansette en prosjektleder for en periode, (6 måneder) for å starte opp og å få kartlagt brannrisiko sammen med helsetjenesten i kommunene. Dette arbeidet er godt i gang, og brannvesenet gjennomfører også brannvernopplæring til helsepersonell, slik at de kan ta med seg kunnskapen videre. Brannvesenet vil også gjennomføre besøk i boenheter for å vurdere brannrisikoen hos risikogruppene. Dette arbeidet skal ende opp med en utredning hvor det skal komme frem hvilke tiltak som vil gi mest mulig effekt for å redusere brannrisiko.  

Videre arbeider brann og redning aktivt med informasjon til barn i barnehager, slik at disse skal ta med seg informasjon og skjema for å sjekke brannsikkerheten i eget hjem, og hos andre familiemedlemmer.

Brann og redning er også aktivt med i utredningen av hvordan vi skal få vernet områdene med verneverdig bebyggelse.

Det drives også aktivt arbeid med tilsyn og opplæring, kursing innen brannvern, og samarbeid med andre etater i kommunene, andre offentlige etater og private aktører. 

Men for at denne type arbeid ikke skal stoppe opp, men stadig forbedres, er det behov for å få tildelt midler slik at det kan opprettes to nye stillinger i brann og redning på forebyggende avdeling, slik at forskriftskravet fra DSB opprettholdes. Men ikke minst for å få til en reduksjon i brannrisikoen i hele kommunene. Ved å få midler til nye stillinger vil dette arbeidet ha kontinuitet og kan utvides. Brann og redning har ansatt en person med helsefagligbakgrunn i prosjektstillingen og ved å videreføre dette vil det også være muligheter til å undersøke både brannrisiko og andre risikoer i boenheten til risikogruppene. Da vil en få til et helhetlig tilbud der en reduserer ulike risikoer og kan få ned utbetalinger både fra kommune og andre offentlige instanser, og ved god tilrettelegging kan flere personer bo i egne bolig enda lengre. Det kan da også satses enda mer på undervisning og øvelser slik at brannrisiko kan reduseres enda mer.

Dessverre er ikke det forebyggende arbeid lett å målfeste i direkte kroner og ører, men et godt forebyggende arbeid vil på sikt gi reduksjon både i antall utrykning, men ikke minst i skadeutbetalinger og i tragiske hendelser, samt negativ omtale. 

At kommunen ikke følger opp sine forpliktelser kan fort bli en dyr affære, det viser disse to hendelsene der kommunen er blitt pålagt bot etter tragiske hendelser. 

DØDSBRANN I OMSORGSBOLIG 6. DESEMBER 2005

BESKRIVELSE AV SAKEN

Den omkomne bodde i en omsorgsbolig og sto selv som eier av boligen. Det var fattet vedtak om «heldøgns omsorg». Vedtaket gjaldt både heldøgns omsorgstilbud til praktisk bistand, personlig pleie og nødvendig helsehjelp. Etter et brann-tilløp i 2004 fikk bruker forbud mot å røyke uten tilsyn. Fra høsten 2004 ble trygghetsalarmen i perioder fjernet. Årsaken var hyppig utløsing av alarmen. Også da brannen oppstod var trygghetsalarmen fratatt bruker. Ingen av de tre personene i naboleiligheten mente å ha hørt lyd fra leiligheten mens brannen pågikk, og det viste seg senere at det ikke var batteri i røykvarsleren i leiligheten til den omkomne.

 

UTDRAG AV HELSETILSYNETS VURDERING AV SAKEN

  • Det er et grunnleggende krav for faglig forsvarlig virksomhet at personer som har behov for heldøgns omsorg får dette. Dette innebærer å sikre forsvarlig tilsyn gjennom hele døgnet. I tilfeller hvor heldøgns omsorg gis i egen bolig i stedet for i institusjon, må den pleietrengende selv være i stand til, og ha mulighet til, å påkalle hjelp. Det at den pleie-trengende i denne saken i perioder ble fratatt trygghetsalarmen, må anses som et markant avvik fra forsvarlighetskravet i helsepersonelloven.
  • Selv om det primært er eier/leier av boligen som har ansvaret for å sikre at brannvarsler i omsorgsboligen er i stand, burde kommunen i en slik type bolig hatt et system som sikrer at slike varslingsapparat til enhver tid er intakt.
  • Kommunen manglet systematiske tiltak med kontroll for å avdekke brudd på rutiner som skal ivareta etterlevelse av myndighetskravene. Kommunen har derfor ikke ivaretatt sin internkontrollplikt i denne saken.

 

KONKLUSJON

Statens helsetilsyn fant at det var grunnlag for å vurdere foretaksstraff mot Trondheim kommune etter helsepersonelloven § 67, jf. § 16, jf. § 4, samt internkontrollforskriften § 4. Det ble senere gitt en foretaksbot på kroner 500 000.

3.3.2 DØDSBRANN I EGEN BOLIG 23. FEBRUAR 200939

BESKRIVELSE AV SAKEN

Den omkomne bodde i egen leilighet, var dement, røykte og hadde stort behov for hjelp. Hun skulle få institusjonsplass men var på venteliste. Bekymringsmeldinger var blitt formidlet en rekke ganger fra pårørende.

 

UTDRAG AV HELSETILSYNETS VURDERING AV SAKEN

  • Det er alltid en mulighet for at pleietrengende (demente*) som bor alene kan foreta seg noe i leiligheten som medfører fare for brann. Derfor skal en kartlegging og en risikovurdering inngå i kartleggingen av pasientens hjelpebehov.
  • På grunn av den store skaden og det fatale utfallet en svikt her kan få, skal de tiltak det er mulig å gjennomføre igang­settes tidlig i forløpet. Risikoen for brann øker sterkt for de som bor alene i eget hjem. Tilsynet peker på ulike tiltak for å redusere brannrisikoen, som å installere sikkerhetsbrytere og trygghetsalarm med brannvarsler, fjerning av risikokilder, hjelp med oppgaver som er særdeles risikofylte, økt tilsyn mv.
  • Kommunen foretok ikke noen systematisk kartlegging og vurdering av risikoen for brann i pasientens leilighet. Den igangsatte ikke nødvendige og tilstrekkelige brannforebyggende og sikrende tiltak. Tiltak som ble igangsatt skjedde for sent i forhold til utviklingen hjemme hos pasienten.


KONKLUSJON

Kommunen har etter tilsynets vurdering drevet virksomheten på en måte som kunne få skadelige følger for pasienten og andre i bygningen og anses som grovt uforsvarlig virksomhet etter helsepersonelloven § 16, jf. kommunehelsetjeneste-loven § 6−3, jf. § 1−3a og forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten. Kommunen ble gitt en foretaksbot på kroner 100 000.

Vurdering:

For at Innherred samkommune skal kunne tilfredsstille kravene i forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen, samt drive et aktivt forebyggende arbeid for å redusere brannrisiko og samarbeide med andre kommunale og statlige etater for å forbedre livskvaliteten til innbyggerne bør det opprettes to nye stillinger i Innherred brann og redning på forebyggende avdeling.

Gå til topp


<<forrige sak | vedtakneste sak>>

Gå til hovedside Innherred samkommune